Bildet viser stjerne hopen i Ørnetåken. De to kjente Støvpilarene (fødestedet for stjernene) ligger mllom de nederste stjernene i i bildet, SkySafari kaller dem for elefantsnablene. Skal forsøke å få fram detaljer i tåken ved «summasjons metoden» , en metode som reduserer støyen i bildet og framhever lyset (signalet) som kommer fra tåken. Fortsett å lese «M16 Ørnetåken»
Kategori: Observatorium
M31 Andromeda galaksen
Bilde viser sentrum av galaksen og noen av stjernene som er «født» i galaksetåken. Har valgt kort eksponeringstid, bare 22 sekunder. ISO er 6400. Vi ser et lite utsnitt av galaksen, bare ca 30×30 bueminutter. Galaksen størrelse er 189×62 bueminutter. Planen er å addere 10 bilder, kanskje vi kan oppdage noen av deltaljene i sentrum av M31? Bildet er rettvent og «horisintalt». Benytter kameraets elektroniske vater og appen «Sky Safari Pro 4» ved identifisering av stjernene.
Fortsett å lese «M31 Andromeda galaksen»
M82 galaksen
Ringtåka M57
Ringtåka klokken 03:12:48 (+3), 1. september 2015 (ISO 6400; 35 sekunder)
M 13 Versjon 2
M13 31. august 2015 klokken 2:23:06 lokal tid, Eksponeringstid 35 sekunder, ISO 2500
Start den visuelle observasjonen med stor brennvidde på okularet (40mm). Kulehopen i synsfeltet ved fullmåne ser ut som en diffus lysende flekk som dekker en stor del av synsfeltet, flekken er lysere i sentrum. Bruker vi et mindre okular (26mm) blir flekken større og den tilsynelatende lysmengden blir redusert. Fortsett å lese «M 13 Versjon 2»
Historisk bilde fra Metochi Observatoriet
Dette bildet viser kulehopen M13 i Herkules klokken 01:37, 29. august. Bildet er ubehandlet, ingen kontrastjustering, heller ingen kalibrering er utført. Eksponeringstiden er 50 sekunder. Iso verdien er 5000. Bildet er dårlig fokusert men historisk. Bildet av M13 er det første bildet som er tatt med teleskopet (LX 90, 10») på Metochi. Månefasen denne natten var 99%. Den neste versjonen skal ha bedre fokus med M13 i sentrum av bildet. Fortsett å lese «Historisk bilde fra Metochi Observatoriet»
Skumringstid på Metochi
Bildet viser utsikten fra Metochi observatoriet i skumringen, 16 minutter før Solen står opp, klokken 06:22 28. august 2015.
Nattens lengde på Lesbos er 7 timer og 39 minutter. Astronomene definer lengden av natten fra det øyeblikk Solen er 18 grader under horisonten om kvelden til den igjen er 18 grader under horisonten om morgenen.
Skumringens lengde er tiden det tar Solen å bevege seg 18 grader opp til horisonten, denne bevegelsen tar1 time og 35 minutter her på Lesbos. Solen går ned klokken 19:51, observasjonene starter når natten begynner klokken 21:26.
Rotasjonsbilde av Lillebjørn
Bildet viser hvor mye Lillebjørn har rotert i løpet 33 minutter 26. august 2015 klokken 01:41 om natten. Bildet viser store områder av himmelen, vinkelstørrelsen av Lillebjørn er 19 grader. Legg merke til at Bjørnens hale ligger horisontalt og sentralt i bilde. Sporene etter de to «bakhjulene» er tydelige, den hvite stjernen buen har en overflatetemperatur på 10000 grader, den gul-røde buen har en overflatetemperatur på 4000 grader. Vi ser også en del av landskapet rundt Metochi Observatoriet
Fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris.
Bilde viser fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris. (Metochi Observatoriet 25. august 2015)
Den sterkeste stjerna i sentrum er Polaris. Eksponeringstiden er 17 minutter. ISO verdien er satt til 100, en lav iSO verdi reduserer støyen (lyset fra Mpnen), Bildet viser at stjernene er fargerike på grunn av forskjellig overflatetemperatur. Lengden av sporene viser stjernenes relative hastighet. De stjernene som ligger lengst vekk fra «himmelens omdreiningspunkt» må nødvendigvis har større hastighet, de har lenger vei å bevege seg i løpet av ett døgn. Polaris flytter seg lite i løpet av 24 timer fordi Jordens rotasjonsakse går nesten gjennom Polaris, avviket er bare 40 bueminutter. Polaris kalles ofte for Nord Stjerna fordi den viser retningen mot nord. Fortsett å lese «Fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris.»
«Åpen Dag» på UiA 11.03.2015
12 fysikkeelever fra den videregående skolen i Kristiansand besøkte Tycho Brahe Observaroriet i i anledning «Åpen Dag» på UiA. De fikk se kraftige solflekker i det store UiA telelskopet. I et mindre teleskop fikk de se Solens innflytelse på hydrogengassen i kromosfæren over solflekkene.
Senere på kvelden fikk tre av elevene se den historiske dobbeltstjerne Castor i Tvillingene, stjernen som William Herschel oppdagt på slutten av 1700-tallet. De to Castorstjernene roterer rundt felles tyngdepunkt. Mer om dobbeltstjerner kommer senere.
Les litt mer (pdf)