Kategori: Praktisk astronomi

Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd 12.07.2012

Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen.  Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.

 

Fortsett å lese «Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd 12.07.2012»

Aktiviteter under venuspassasjen 2012

Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular. «Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet.» (sitat Targeir).

På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.

Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet:

Les også kommentarer til de samme bildene.

Takk til de tre stjernestudentene som stod for gjennomføringen av arrangementet:
Shuvo Mahmuda, Morten Morvik og Gard Inge Rosvold.

Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.

Urmakeren kjempet og seiret over astronomene

Det var få som hadde tro på den enkle urmetoden til Harrison. Historien viser at enkelte latterliggjorde Harrison at han «kunne redusere den vanskelige lengdegraden til et ur». Metoden til Harrison er enkel. Brukeren trengte ikke mestre matematikk eller astronomi på høyt nivå. I stedet å bli hyllet ble han utfordret av mange som mente at løsningen lå i «stjernene» (måneavstandsmetoden).

Fortsett å lese «Urmakeren kjempet og seiret over astronomene»

Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris

Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.

Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.

Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»

Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass

Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»

Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00

Stor dag for Universitetet i Agder /Fysikk/astronomi, det nye teleskopet ankom Universitet på pall 2. mars 2012 kl. 1200. Driftsavdelingen på UiA er i ferd med å avslutte arbeid med nytt fundament under kuppelen i Tycho Brahe observatoriet, på toppen av realfagbygget her i Kristiansand. Arbeidet med montering og testing starter ved første anledning. Tycho Brahe Observatoriet skal åpnes under Venuspassajsen 6. juni 2012.

Fortsett å lese «Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00»

Studenter jakter på Ringtåka 19.11.2011

En viktig egenskap for en observatør i dette faget er tålmodighet, nøyaktighet og evnen til å reflektere over resultatet.  Egenskaper som Tycho Brahe hadde nok av og egenskaper som UiA ønsker å fremheve i faget astrofysikk. Astronomistudentene Shuvo Mahmuda og Morten Morvik viste tydelig denne observasjonskvelden at de var i besittelse av disse viktige egenskapene. Studentene møtte mye motstand denne kvelden. De gav ikke opp, fant Ring Tåka og fikk observasjonen dokumentert. Det er forståelig at studentene ser fram til det nye teleskopet Meade LX200 ACF/GPS 16”. Fortsett å lese «Studenter jakter på Ringtåka 19.11.2011»

Navigering til sjøs uten GPS

Figuren viser solen på meridianen over Kristiansand (Z). Punket P er den geografiske nordpol. Stedet Z (Kristiansand) har breddegraden F (gresk F)  lik 58 grader. X er solens projeksjonspunkt, breddegraden for dette punktet er lik solens deklinasjon. 9. september 2005 er solens deklinasjon (d = dec, gresk d) lik 5,2061 grader. Transittiden for solen denne dagen er 14h24m. Transittiden er tidspunktet står høyest på himmelen, solen står da i syd (asimut 180 garder) og passerer meridianen. Med andre ord ligger solen på storsirkelen gjennom Z og P. I sommerhalvåret fra vårjamdøgn til høstjamndøgn har solen positiv deklinasjon. Solhøyden (Sh) vil da alltid være:

Solhøyden (Sh) = 90 – (F-d)

Fortsett å lese «Navigering til sjøs uten GPS»

Kometen – Vagabonden i Solsystemet

Bildet viser Holmes komet tatt12. november 2007 i posisjonen (RA: 3h32m41s; Dec: 50g33’) rett øst for stjernen Mirfak (alpha Perseus). Kometen beveger seg i sydlig retning med «halen» foran seg. Stjernene på bildet har et «mørkt hull» i midten på grunn av dårlig fokusering. Kometkjernen derimot mangler dette hullet. Bildet er tatt med kameraet Canon EOS 20D i primærfokus. Bildet er har en ekspneringstid på 120 (4 bilder er addert). Bildet viser at komaen er transparent. Nederst til høyre kan vi se en ”perlesnor” av stjerner, disse har en magnitude på 14.

Fortsett å lese «Kometen – Vagabonden i Solsystemet»