Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning.
Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet.
Fortsett å lese «Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris»
Linjalen og Polaris viser veien til himmelens nordpol. Linjalen er montert midt på skråplanet. Siktelinjen er den strørste kateten, den står normalt på skråplanet. Pilaren står i riktig posisjon når siktelinjen peker mot Polaris.
Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en «bordklemme» (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan «er en del» av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.
Fortsett å lese «Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass»
Stor dag for Universitetet i Agder /Fysikk/astronomi, det nye teleskopet ankom Universitet på pall 2. mars 2012 kl. 1200. Driftsavdelingen på UiA er i ferd med å avslutte arbeid med nytt fundament under kuppelen i Tycho Brahe observatoriet, på toppen av realfagbygget her i Kristiansand. Arbeidet med montering og testing starter ved første anledning. Tycho Brahe Observatoriet skal åpnes under Venuspassajsen 6. juni 2012.
Fortsett å lese «Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 02.03.2012 12:00»
En viktig egenskap for en observatør i dette faget er tålmodighet, nøyaktighet og evnen til å reflektere over resultatet. Egenskaper som Tycho Brahe hadde nok av og egenskaper som UiA ønsker å fremheve i faget astrofysikk. Astronomistudentene Shuvo Mahmuda og Morten Morvik viste tydelig denne observasjonskvelden at de var i besittelse av disse viktige egenskapene. Studentene møtte mye motstand denne kvelden. De gav ikke opp, fant Ring Tåka og fikk observasjonen dokumentert. Det er forståelig at studentene ser fram til det nye teleskopet Meade LX200 ACF/GPS 16”. Fortsett å lese «Studenter jakter på Ringtåka 19.11.2011»
Bildet viser Holmes komet tatt12. november 2007 i posisjonen (RA: 3h32m41s; Dec: 50g33’) rett øst for stjernen Mirfak (alpha Perseus). Kometen beveger seg i sydlig retning med «halen» foran seg. Stjernene på bildet har et «mørkt hull» i midten på grunn av dårlig fokusering. Kometkjernen derimot mangler dette hullet. Bildet er tatt med kameraet Canon EOS 20D i primærfokus. Bildet er har en ekspneringstid på 120 (4 bilder er addert). Bildet viser at komaen er transparent. Nederst til høyre kan vi se en ”perlesnor” av stjerner, disse har en magnitude på 14.
Gard Inge Rosvold var en viktig bidragsyter da Holte skole besøkte observatoriet 16. februar 2012.
Gard Inge Rosvold studerer fysikk ved Universitet i Agder. Gard er spesielt interessert i astronomi, en interesse som startet i ung alder fortalte han elvene fra Holte skole. På bildet viser han et mosaikkbilde av Månen som han selv har tatt med UiA teleskopet som telelinse. Gard fortalte at det var stjernehimmelen som «trigget» hans interesse for realfag allerede som liten gutt og at interessen for realfag bare har økt med årene. Gard skal fortsette med å studere astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hans råd til elevene var «Gjør leksene og bli god på det du er interessert i».
Fortsett å lese «Gard Inge Rosvold: Gjør leksene og bli god på det du er interessert i»
Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. På bildet ser vi gruppe 3
Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.
Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.
Ved Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskaplige fag, skal det anskaffes et Schmidt-Cassegrain teleskop 16” (16 tommer) til forsknings- og undervisningsformål. Teleskopet skal være ekvatorial montert for CCD fotografering med lang eksponeringstid. EQ pilaren skal være tilpasset UiAs breddegrad som er 58 grader og lengden av pilaren skal være tilpasset en deklinasjonshøyde på 170 cm.
