Verdensrommet – et fantastisk laboratorium
Jeg har som mål å lære meg litt om astrofotografering. Læringsprosessen så langt har vært utfordrende, det dukker stadig opp nye uforståelige problemstillinger som kan være vanskelig å få løst. Jeg har skrevet kort om de problemstillingene jeg har vært innom og de løsningene jeg har funnet. Regner med at innholdet i bloggen vi være til stor hjelp i oppbygningen av min kompetanse innen praktisk astrofotografering.
Les mer: Bloggen astrofoto med Meade ETX_LPI_DSI og AutoStar Suite
Bildebehandling kan føre til mange forskjellige versjoner av ett og samme bildet. Det første bildet i denne bloggen for eksempel, er et lite «kunstverk». «Kunstneren» har benyttet et kamera og et bildebehandlings program og «malt» stjernehimmelen over klosteret Metochi på Lesbos en sommerkveld i 2017. Jeg syntes dette bilde er bra fordi hensikten var å vise utsikten mot sentrum av Melkeveien fra amfiet bak klosteret.
I Bilde 2 har jeg fått redusert lyset fra Metochi en del, men jeg har ikke klart å fremheve flere detaljer Melkeveien. Behandlings metoden jeg har benyttet i Bilde 2 har en negativ side, den har ødelagt den naturlige intensitets fordelingen i pikslene. Bildet er dårlig fordi jeg har ikke klart å oppnå hensikten med bildet, men bildet viser tilnærmet slik jeg opplevde stjernehimmelen med det blotte øye 25. juli 2017 klokken 22 lokal tid.
Les mer: Melkeveien gjennom Tekannen i Sagittarius (pdf)
I boggen Melkeveien gjennom Sommertrekanten v3 fulgte vi Melkeveien fra Deneb i Saven forbi den kjente dobbeltstjernen Abireo og videre forbi Altair i Ørnen. I denne bloggen skal vi følge Melkeveien fra Altair i Ørnen til tuppen av halen i Skorpionen. I motsetning til bildene i bloggen Melkeveien gjennom «Sommertrekanten» har jeg denne gangen kalibrert bildene for støy og «stacket» bildene.
Les mer: Melkeveien gjennom Altair i Ørnen
Jeg har forsøkt å ta noen RAW bilder av Melkeveien sett fra UiA sitt studiesenter i Hellas. Det er alltid spennende å «framkalle» et RAW bilde og lete etter detaljer i bilde som ikke er synlige på skjermen. I denne bloggen tar jeg utgangspunkt i et bilde fra sommeren 2017. Bildet inneholder mye støy og det var en utfordring å få identifisert stjerne i RAW bildet. Ved hjelp av Sky Safari fant jeg ut at Melkeveien gikk gjennom «Sommertrekanten». Spørsmålet var om det er mulig å finne detaljer i Melkeveien når signal-støy forholdet er relativt lite. Det var ikke enkelt å framheve Melkeveien og samtidig dempe den streke lys forurensningen i bildet. Jeg gjorde et forsøk, du kan lese mer om: Melkeveien gjennom Sommertrekanten v4
4
I denne bloggen skal jeg bokstavelig talt tørker støv av gamle bilder. Tok et bilde av en stor solflekkgruppe 15. juli 2012, et bilde som for meg ble historisk fordi Tycho teleskopet ble for først gang koplet til kameraet Starlight Xpress. Kameraet er et CCD kamera med kjøling og 10,2 megapiksler (røde, grønne og blå). I bloggen (publisert 16.07.2012) skrev jeg at nye observasjonsrutiner var under utvikling. I disse rutinene fjerner astroprogrammet MaxIm uønsket støy fra bildene jeg tok 18. oktober 2013. Støyen i bildene kan samles i tre grupper (Flat, Dark, Bias). Bloggen går gjennom prosedyren for sammenkopling av kamera og teleskop. MaxIm har ikke utviklet driver for CCD kameraet, av den grunn ble Starlight Xpress skiftet ut og erstattet med Canon EOS 60. Bloggen viser også hvordan MaxIm eksponerer, lagrer og kalibrerer en serie av bilder automatisk. Etter bildebehandlingen reduserer MaxIm størrelsen på filene fra 16 bit til 8 bit.
Hele bloggen finner her: Kalibrering av astrobilder
Trifidtåka består av en emisjonståke som er delt i tre av mørke tåker. Ordet «trifid» brukes for et system som er delt i tre deler. Et eksempel er «trifid spoon», en gaffel som har tre tenner. 2. august 2017 tok jeg mange bilder av M20, alle hadde en følgefeil som vist i Bilde 1. Teleskopet i Alt/Az posisjonen klarte ikke å følge stjernen når eksponeringstiden nærmet seg ett minutt.
Gikk gjennom alle bildene en gang til, denne gangen benyttet jeg «Canon Digital Photo Professional» og fant et bilde uten synlig følge feil.
Bilde 2 hadde i utgangspunktet et RAW-format på 18MB. Jeg åpnet filen i bildebehandlings programmet til Canon og hadde som mål å «framkalle» et bilde som liknet på Bilde 3. Bilde 4 viser at det er mulig å ta et bilde som kan sammenliknes SkySafari bilde signet Jim Misti, men forbedringspotensial er stort. Må i framtiden ta mange bilder med lenger eksponeringstider og mindre ISO verdi. Lenger eksponeringstid gir større signal-støy forhold. Bildene må renses for støy (Dark, Bias og Flat) før de median kombineres («Stack»).
Bilde 4 er i utgangspunktet det samme bildet som Bilde 5, forskjellen er at Bilde 5 er noe mørkere. Stjernene er blitt litt tydeligere i Bilde 5.
Er det mulig å «fremkalle» de to stjernene som ligger bak den ovale stjernen i midten av tåka?
Den sterkeste stjernen lengst nord i bildet er superkjempe, det er denne stjernen som sørger for det blå lyset i bildene 3 og 4.
Ørnetåka (M16)
Gass og støv samles i store mørke skyer. De mørke skyene eller tåkene utvikler seg til støvpilarer, disse inneholder mange nyfødte stjerner. Hubble teleskopet har tatt noen unike bilder av støvpilarene i Ørnetåken (M16). De kalde støvpilarene vises som silhuetter mot en glødene bakgrunn (Bilde 2). Bakgrunnen er en rød emisjons tåke.
Astronomene kaller fødestedet for en stjerne for «cocoon». Andre kjente tåker som har mørke områder er Omega tåka (M17), Orion tåka (M42), Trifid tåka (M20) og Hestehode tåka i Orion.
Disse tåkene er av stor interesse for astronomer som driver med teorier om stjerneutvikling. Astronomene studerer stjernene i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen.
Hele tåken har en størrelse på (35×28)’. Den lineære størrelsen på tåken er 15 lysår når avstanden til tåken er 7000 lysår. Til høyre for de to «blåe stjernene» har vi en sinusformet stjernehop. De to «blåe stjernene» finner du også i Bilde 2, en sammenlikning viser at de to bildene er vrid litt i forhold til hverandre. Bilde 1 er et «gruppebilde», 7 av bildene i gruppen ble median kombinert. De har en eksponeringstid som ligger i området fra 15 til 24 sekunder (IOS=6400). Bildene er tatt 5. september 2015 klokken 23.45.
Legg merke til pilaren mellom de to «blåe stjernene» er hvite stjerner med en magnitude på 9. De er malt blå fordi stjernene er valgt som referansestjerner.
Spørsmålet er om det er mulig å se pilarene visuelt i LX 90 teleskopet. SkySafari beskriver M16 som et imponerende objekt sett gjennom et 8 tommer teleskop med «low power» innstilling. SkySafari mener at man trenger O-III filter og et teleskop med en lysåpning på minimum 12 tommer skal pilarene vises i synsfeltet. Om LX 90 har tilstrekkelig lysåpning gjenstår å se.
Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel til død (Astrofysikk/Astronomi Fys 112 Høsten 2012 , Universitetet i Agder)
I bloggen «Mosaikk bilde av Månen» skrev jeg litt om hvordan programmet SkyCapture satt sammen bilder av Månen i 1. kvarter. Jeg «stitchet» tre bilder jeg tok på Lesbos høsten 2018. Bildene hadde tilstrekkelig overlapp og landskapet var tydelig med stor kontrast. Det var relativt enkelt å benytte «stitch-prosessen» i SkyCapture, men å lage mosaikkbilder med mer enn 3 fliser (bilder) krever nok mer praktisk erfaring.
Astroprogrammet MaxIm klarte derimot å sy sammen de seks månebildene jeg kommenterte i Bilde 1. Metoden var godt beskrevet i hjelpe filen «Mosaic».
Prosedyren er i korthet følgende: Starter med et tomt bilde uten lys-verdier i pikslene. Antall piksler i det tomme bildet er avhengig antall fliser som skal føres inn i det tomme bilde. Bilde 2 viser den siste flisen (12.jpg) som ble skjøvet på plass. Det lyse området innenfor blå firkant viser det området som overlapper naboflisene. Det er viktig at denne overlappen er tilstrekkelig, ellers vil «sømmene» bli synlige.
Mer informasjon:
I bloggen «Vi syr sammen bilder» ble LPI kameraet koplet til teleskopet ETX 90. Et mosaikk bilde av Månen krever kanskje 6 bilder fordi hvert bilde bare dekker 1/4 av Månens overflate. I praksis klarte ikke programmet å «stitche» flere enn to bilder, grunnen må være dårlig kontrast i bildene og utilstrekkelig overlapp mellom bildene.
Løsningen må være å ta bilder av Månen før 1. kvarter eller etter 2. kvarter. I disse periodene fremhever sollyset landskapet, det blir lettere å identifisere kratrene visuelt og elektronisk. Vi trenger færre bilder fordi mer enn halve Månen er ikke belyst.
På PC-en fant jeg tre bilder av en 7,2 dager gammel måne. Månefasen var første kvarter og lyset dekket 47,9% av overflaten 2. Bildene tok jeg på Lesbos 16. september 2018 klokken 21.42 lokal tid (2h foran UT). Hvert bilde hadde denne gangen et større synsfelt. Jeg trengte ikke å vente til neste gang Månen hadde kvarter fasen, det kan ta tid.
Bildene overlapper godt, kratrene har stor kontrast i skyggeområdet mellom dag og natt, alt ligger til rette for en vellykket «stitch» prosess. Etter litt prøving og feiling fikk jeg det til. Jeg måtte først sy sammen de to øverste bildene og deretter de to nederste bildene. Bilde 2 viser resultatet.
Disse bildene åpnes i programmet «SkyCapture». Det øverste og det nederste bilde har fått henholdsvis filnavnet «Bilde 2 nord.jpg» og «Bilde 2 syd.jpg i «Stitch» vinduet3
Programmets «Process/Stitch» meny viser de to filene i vinduet «Stitch/available», filene overføres til vinduet «Selected Image». Prosessen starter etter fullfør knappen er trykket inn.
Programmet klarte «å sy sammen» et mosaikkbilde av tre del bilder av Månen i 1. kvarter, bildet viser stor kontrast langs terminator (overgangen mellom dag og natt). Håper jeg får anledningen til å trene mer på å «stitche» bilder av Månen, praktisk erfaring gir stort læringsutbytte. Kanskje jeg kan lage et mosaikk bilde Andromeda galakse, den har en tilsynelatende størrelse på 178×70 bueminutter eller 6×2 måner. Et mosaikk bilde av den sentrale delen av Melkeveien krever 18 bilder.
MaxIm «stitcher» også månebildene:
Legg merke til at «sømmene» eller overgangen mellom som de tre «flisene» er visket ut, de er ikke lenger synlige og at forskjellen i belysningen på «flisene» i mosaikken er blitt mindre.
Referanser
1 Bloggen «Vi syr sammen bilder» 10.02.2020
2Appen SkySafari PRO
3Meade SkyCapture Instruction Manuale side 63
Tycho Brahe Observatoriet på taket til Niels Henrik Abels hus på campus Gimlemoen vil snart være en saga blott. Universitetet i Agder (UiA) har donert Tycho Brahe Observatoriet til Astronomiforeningen i Agder (AiA). Etter planen skal observatoriet med alt tilbehør flyttes til AiAs område på Møvik Fort våren 2019.
Sommerbildene (TP) er tatt med Canon EOS 20D, 30.08.2010, vinterbildene (CB) med iphone 4, 23.03.2011.
Fortsett å lese «Observatoriet på universitetets tak er snart historie»
