Det var få som hadde tro på den enkle urmetoden til Harrison. Historien viser at enkelte latterliggjorde Harrison at han «kunne redusere den vanskelige lengdegraden til et ur». Metoden til Harrison er enkel. Brukeren trengte ikke mestre matematikk eller astronomi på høyt nivå. I stedet å bli hyllet ble han utfordret av mange som mente at løsningen lå i «stjernene» (måneavstandsmetoden).
John Harrisons H-4, klokken som løste lengdegradsproblemet.
Royal Museum Greenwich. Foto: Don Brubacher. Diameter: 13 cm. Vekt: 1,3 kg. Ferdigstilt: 1759.
Observatoriene i Paris og Greenwich hadde stor innflytelse på utviklingen av astronomiens løsning på lengdegradsproblemet. Den italienske astronomiprofessoren Giovanni Cassini fikk jobben som leder av observatoriet i Paris av Ludvig XIV fordi han fant lengdegraden på land ved hjelp av Jupiter månene. Spørsmålet var om denne metoden også egnet seg på havet. Astronomene i England mente at løsningen lå i «stjernene». Kong Karl II ville finne løsningen. Han bygde av den grunn Greenwich observatoriet som stod ferdig i 1675. Den første kongelige astronomen var John Flamsteed. Han fikk i oppgave å lede observasjonene.
Engelskmennene som var den ledende sjøfartsnasjonen på denne tiden hadde mistet mange skip og tusenvis av sjøfolk som følge av posisjonens lengdegrad var vanskelig å bestemme.
Lengdegradsloven ble vedtatt av det engelske parlamentet i 1714. Loven skulle sørge for en bedre og tryggere navigasjonsmetode.
Det var ikke vanskelig å bestemme skipets breddegrad, fordi Polarishøyden over horisonten var lik stedets breddegrad. Det var lengdegraden som var problemet. Navigatørene hadde ikke en god nok metode som kunne kontrollere østlig eller vestlig posisjon i forhold til en nord-syd linje (nullmeridianen). Parlamentet utlovet derfor en pris på 20 000 pund til den som løste problemet.
Urmakeren John Harrison kjempet om prisen. Det samme gjorde de kongelige astronomene i Greenwich.
Les mer om den bitre kampen mellom urmakeren (klokkemetoden) og Royal Society (månedifferansemetoden også kalt for stjernemetoden). Etter 112 år vedtok parlamentet å oppheve Lengdegradsloven. Kronometeret hadde seiret over månedifferansemetoden. Det skjedde i 1828. Historien forteller at det tok ytterligere 30 år før hele «Royal Navy» flåten brukte kronometer og tilhørende tabell.