Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia

Uglehopen er en samling av mer enn hundre stjerner som er født i samme sky. De to sterkeste stjerner i hopene er uglas øyne. De er så vidt synlig i nederste delen av bilde 1. Området er markert med lilla farge. Rød sirkel markerer sentrumet i hopen.

Bilde 1 – Uglehopen 25.11.2022 21:04 LT (Metochi: TP)


Bildet er orientert nord-syd, er rettvendt og kontrastbehandlet. Bildets vertikale synsfelt tilsvarer størrelsen på hopen, omtrent 20,0 bueminutter. De svakeste stjernene i bildet har omtrent lysstyrke 15. Disse vises som «smultringer», dvs. med et «sort hull» i sentrum. Dette er et tegn på at bildet ikke er fokusert.

Legg merke til de tre stjernestriper som viser sentrum av hopen og størrelsen på uglas bryst. Den ene stjernestripen er orientert i retning nord nord-øst.  Den andre stjernestripen er orientert i nordvestlig retning, og den tredje er orientert tilnærmet i vestlig retning. Merk: SkySafari oppgir at avstanden ut til sentrumet av Uglehopen er 7900 lysår.

Den sterkeste stjernen i Uglehopen kan sees med det blotte øyet, den har fått navnet φ (phi) Kassiopeia og ligger nesten helt syd i Bilde 1. Phi Kassiopeia er en variabel dobbeltstjerne. Primærstjernen er en gul superkjempe. Sekundærstjernen har en lysstyrke på 12,3. Den har ikke katalognummer, men kan elektronisk observeres. Vinkelavstanden mellom de to stjernene er 48,5 buesekunder. Dette tilsvarer omtrent et halvt lysår, når avstanden ut til dobbeltstjernen er 2330 lysår, slik SkySafari angir. Her ser det ut til å være feil i SkySafari. Det harmonerer ikke med at φ Kassiopeia tilhører Uglehopen, eller med at avstanden ut til sentrum av hopen er 7900 lysår?

Det skal være mulig å splitte dobbeltstjernen, da må fokuseringen av bilde bli bedre. 

Stjernehimmelen over Metochi 21. november 2022

Stjernebildet Kassiopeia vises som en «W» på stjernehimmelen. Mønstret framkommer ved å trekke en linje mellom de fem sterkeste stjernene i stjernebildet.  

Bilde 2 – Kassiopeia 21. nov. 2022 19:42 LT, iphone (Xristos: TP)

Kassiopeia, øverst til venstre i bilde 2, har en betydelig utstrekning på stjernehimmelen. Vinkelavstanden mellom de to stjernene som ligger lengst fra hverandre i W-en er 13 grader.

Hvor finner vi W-en på stjernehimmelen? Ta utgangspunkt i den ytterste stjernen på draget i Karlsvogna. Denne stjernen har fått det arabiske navnet Alkaid, som betyr leder. Trekk en rett linje fra Alkaid gjennom Polaris, og du finner W-en på denne linjen i en avstand fra Polaris som er omtrent lik avstand mellom Alkaid og Polaris. Den kjente Stjerne Algol i stjernebidet Persceus er merket med en rød ring. Litt lenger nede i bildet ser vi Capella i stjernebildet Auriga (Vognmannen). Den er merket med blå ring. Rett til høyre for Capella vises en liten trekant. Den må ikke forveksles med Triangelet, stjernebildet som ligger rett nordvest av Algol. I dette området ligger den kjente spiralgalaksen M33, også kalt Triangelgalaksen. M33 er et av medlemmene i vår lokale galaksehop. Hopen består av Andromedagallaksen, Melkeveien og De Magellanske skyene.

Uglehopens posisjon i Kassiopeia

Bilde 3 – Kassiopeia 25.11.2022 21:04 LT (SkyMap: TP)

Det skal være mulig å se φ (phi) Kassiopeia med det blotte øye, fordi magnituden eller lysstyrken er 5.0. Bilde 3 viser posisjonen til phi Kassiopeia i forhold til de andre stjernene. Ta utgangspunkt i posisjonen til Κ (Kappa) Kassiopeia og trekk en linje til stjernen Navi. φ Kassiopeia ligger omtrent på denne linjen. Avstanden mellom Κ Kassiopeia og Navi er omtrent lik avstanden mellom Navi og phi Cas.

Staver vi Navi baklengs får vi mellomnavnet Ivan til Apollo-1 astronauten Virgil Ivan Grissom, som omkom i Apollo-1 brannen i 1967. Stjernen gamma Kassiopeia og kallenavnet Navi er blitt et minnesmerke over den tragiske brannen i Apollokapselen. Navi er brukt som en navigasjonsstjerne på vei til Månen og på havet.

Digitalt og visuelt synsfelt

Bilde 4 – Uglehopen 25.11.2022 21:04 LT (SkyMap: TP)

Det digitale synsfeltet er avhengig av teleskopet og kameraet som benyttes. Kombinasjonen av Meade LX90 og Canon EOS 60Da gir bildestørrelsen 30,7’ x 20,5’. Det visuelle synsfeltet er på 37’, omtrent lik størrelsen på diagonalen i det digitale synsfeltet. Den visuelle forstørrelsen er 98X. Spørsmålet er om den visuelle forstørrelsen er like stor som den elektroniske forstørrelsen.

Bilde 4 viser den åpne Uglehopen i stjernekartet SkyMap. Stjernene i hopen ligger innenfor den grønne og stiplede sirkelen. Det er en fin øvelse å «sammenlikne kartet med terrenget». Da ser vi at hopen i Bilde 1 er plassert noen bueminutter for langt syd. Det vil si at den sydligste delen av hopen ligger utenfor Bilde 1. Legg merke til at diameteren på den grønne sirkelen har omtrent samme vinkelavstand som høyden på det elektroniske synsfeltet. Legg også merke til diameteren i det optiske synsfeltet er omtrent like stor diagonalen i det elektroniske synsfeltet. I praksis betyr det at hele hopen kan få plass i bildet og at størrelsen er 20’.

Synkronisering og fokusering

Bilde 5 – Jupiter og de fire galileiske plantene i Live-vinduet

Fire dager senere forsøkte jeg å rette på manglende synkronisering og fokusering i Bilde-1, jfr smultringeffekten. Denne gangen gikk synkroniseringsprosessen bedre. Jeg traff referansestjernene Vega og Capella uten problemer. Gikk deretter til Jupiter og plasserte planeten i kameraets Live-vindu. Som fokuseringsobjekt benyttet jeg Callisto, fordi Callisto er den av de fire månene som har minst tilsynelatende lysstyrke. Jeg var fornøyd da det «sorte hullet» forsvant.

Fra venstre i bildet ser vi Ganymede (5,3), Io (5,7), Europa (6,0), Jupiter (-2,6) og Callisto (6,4). Ganymede har en visuell lysstyrke som er omtrent det dobbelte av lysstyrken til Callisto. Jupiter har en lysstyrke som er 512 ganger sterkere enn Callistor (26,4-(-2,6) = 29 = 512).  

Gikk deretter til Uglehopen og trykte på utløseren – men Ugla var vekk. For en nedtur! Ugla hadde gjømt seg bak skyene. Værmeldingen hadde varslet overskyet vær etter klokken 21 denne tirsdagskvelden, 29. november 2022. Men jeg hadde et håp om av Windfinder Superforkast hadde varslet feil.

Innkjøp av plastpresenning

Bilde 6 – Presenningen på plass

I denne observasjonsperioden fra 17. november til 4. desember 2022 har det ikke vært lett å være amatørastronom på Lesvos. Været var ustabilt med mye regn og dårlige observasjonsforhold. Men med god hjelp av Ruzhdi, fikk vi tak i en presenning som kunne legges over teleskopet. 

Et bildemønster (asterisme) i Kassiopeia

Bilde 6 – Presenningen på plass

Det var vanskelig å finne et mønster i Bilde 1 som med god vilje kunne likne på en ugle. I Bilde 7 er der et kjent og symbolladet stjernemønster. Kan du finne asterismen jeg tenker på? Stjernemønsteret/asterismen kommer frem ved å trekke rette linjer mellom stjerner.

– Svaret finner du i bildet 8.

Bilde 8 – Fargebehandlet versjon av bilde 7