Planetene i vårt solsystem

På en pressekonferanse 30. januar 2008 presenterte Messenger-teamet de første resultatene av analysene av bilder og data. Bildene gir ny kunnskap om Merkur:

”Etter at Messenger nå har gitt oss bilder fra den halvdelen av planeten som ikke ble avbildet da Mariner 10 passerte for nesten 34 år siden, kan man nå slå fast at Merkur er mer ulik Månen enn man hadde trodd på forhånd. Et eksempel er en formasjon i Caloris-bassenget som forskerne uformelt har «edderkoppen«. Midt i bassenget finnes en formasjon som består av over hundre flatbunnede grøfter som stråler ut fra et komplekst sentralområde. «Edderkoppen» har et krater nær midten, men det er foreløpig uklart om dette er direkte relatert til formasjonen eller om det ble dannet senere”

”Ulikt Månen har Merkur enorme klipper som snor seg hundrevis av kilometer over overflaten. Disse klippene stammer fra foldings aktivitet i Merkurs tidlige historie da planeten trakk seg sammen.”

Fortsett å lese «Planetene i vårt solsystem»

Vårt solsystem, hvordan ble det til?

Bildet viser et nytt bilde av Ørnetåken, tatt av ESAs Herschel Space Observatory. Det er tatt i det infrarøde spektreret. Legg merke til protosolene i den kraftige røde tåkeskyen.  Bildet viser også røntgenstråling fra stjernene bak skyen. Ørnetåken er fødestue for stjerner. Astronomene vil studere dette bildet grundig, de tror dette bildet kan gi økt forståelse av hva som skjer i en  «stjernefødsel»

Fortsett å lese «Vårt solsystem, hvordan ble det til?»

Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

Mot slutten av sitt liv vil en stjerne som har større masse enn 8 M¤ bli en superkjempe.Bildet vise hvor stor denne stjerne kan bli, stjernes radius er like stor som halve storaksen i Jupiters ellipsebane. Stjernens energi kommer fra en kjerne som består av fusjonerende skall, denne kjernen er av samme størrelsesorden som Jorden. Termonukleære reaksjoner vil ikke kunne forekomme i jernkjernen fordi jern har minst masse pr kjernepartikkel. Grunnstoffer i naturen som har et atomnummer større enn jern er produsert i supernovaeksplosjoner

Fortsett å lese «Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene»

Kurs i utvikling – refleksjoner

Opplegget tar i bruk litt fysikk og matematikk, disse fagene er nyttige når vi skal formidle kunnskap om verdensrommet som vi er en del av. Erfaringene viser at astronomistudentene liker å se fysikk og matematikk anvendt i astronomien. Å anvende et fag i et annet fag bidrar ofte til en bedre forståelse av de involverte fagene.

Fortsett å lese «Kurs i utvikling – refleksjoner»

Leksjon 1 Bli Kjent på stjernehimmelen

Denne leksjonen tar utgangspunkt i den «nye stjernen» som Tycho Brahe oppdaget i stjernebildet Kassiopeia. Vi skal observere stjernehimmelen over Kristiansand med det blotte øyet og finne fram til de sterkeste stjernene. Vi skal lære å anvende formelen for «de små vinkler» og forstå enhetene for avstander i Universet.

 

Vedlegg: Leksjon 1 Bli kjent på stjernehimmelen.pdf, 2.88Mb

Fortsett å lese «Leksjon 1 Bli Kjent på stjernehimmelen»

Det «vidunderlige» magnetfeltet

Dette opplegget er utarbeidet for Nat104, et naturfag kurs i den nye lærerutdanningen (1.-7. klasse). Studentene skal bli kjent med det naturlige magnetfeltet på Solen og på Jorden. Opplegget inneholder øvelser som elever i grunnskolen kan gjennomføres i klasserommet. Studentene vil få kunnskap om Jordens magnetfelt og hvordan dette magnetfeltet klarer å fange inn den farlige solvinden. Vi ser også litt på fysikken bak mikrobølgeovnen og induksjonplatene på kjøkkenet.

Les undervisningsnotatet: Det «vidunderlige» magnetfeltet

Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover

Dette undervisningsopplegget er en del av Fys112/Astrofysikk/Årskurset (fysikk) ved UiA. Deler av opplegget passer også i lærerutdanningen (Fys110/Nat104 Grimstad). Opplegget tar utgangspunkt i læreboken «Universe» Eight Edition.

Vi følger utviklingen fra den geosentriske til den heliosentriske universmodellen. Vi starter med den kompliserte universmodellen til Ptolemy, deretter står den heliosentriske modellen til Copernikus for tur. Tycho Brahe følge så opp med den hybride universmodellen (Jorden i sentrum, Solen går i bane rundt Jorden og planetene i bane Solen). Deretter kom Kepler fram til at den heliosentriske modellen beskrev planetbevegelsene på en enkel måte, hans beregninger  baserer seg på observasjonene til Tycho Brahe. Det var først da Newton kom med sine fundamentale fysiske lover at alle brikkene falt på plass: Solen «fant sin plass» i sentrum av Universet (Solsystemet). Fortsett å lese «Krefter i naturen – Newtons gravitasjonslov – Keplers lover»

Lysets natur

Lyset fra stjernene har gitt oss den kunnskapen vi har om Universet. Astronomene studerer fargemønsteret i lyset, dette mønsteret gir blant annet informasjon om stjernens kjemiske sammensetning og overflatetemperatur. Metoden astronomene benytter i denne sammenheng kalles for spektralanalyse. De kopler et spektroskop til teleskopet, spektroskopet spalter lyset og fokuserer spektrallinjene på CCD brikken. Det er lysets bølgenatur som fører til interferensmønsteret bak gitteret i spektroskopet.

Les undervisningsnotatetene: Lysets natur

Fortsett å lese «Lysets natur»

Sol- og Måneformørkelse

Solformørkelse og måneformørkelse forekommer når de tre himmellegemer (Sol, Måne og Jord) ligger på linje, astronomene kaller denne linjen for knutelinjen. Knutelinjen er skjæringslinjen mellom Jordens og Månens baneplan, disse to planene danner en vinkel på 5 grader. Solformørkelse og måneformørkelse forekommer ca 2 ganger i året ved henholdsvis nymåne og fullmåne. Månen og Solen har tilsynelatende samme diameter på himmelen fordi avstanden til Solen er ca 400 ganger større avstanden fra Jorden og ut til Månen og at forholdet mellom Solens diameter og Månens diameter er også ca 400.

Fortsett å lese «Sol- og Måneformørkelse»

Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet

Kometen Holmes ble observert av UiA-teleskopet 12. november 2007, en rekke bilder ble tatt av komaen og kometens sentrale områder. Kometens posisjon på himmelen ble bestemt og lysstyrken kunne relateres til de kjente stjernene som hadde samme posisjon som kometen 12. november. Artikkelen beskriver kjente kometer og hvordan kunnskap om kometene har utviklet seg. Til slutt tar artikkelen for seg meteorsvermer, disse svermene mener astronomene er ”utbrente” komter som Jorden passerer i løpet av sin årlige rotasjon i verdensrommet.

Fortsett å lese «Artikkel 2 om verdensrommet – Holmes komet»