Da jeg ble oppmerksom på kometen C/2022 E3 (ZTF) hadde den allerede passert Solen med sju dager. Den rundet Solen 12. januar 2023. I rundingspunktet som astronomene kaller perihelium, har en komet sin korteste avstand til Solen. I rundingspunktet var avstanden fra C/2022 E3 (ZTF) til Solen ca. 1,11 AU og avstanden til Jorden ca. 0,72 AU. Kometens lysstyrke var 7,3.
I denne bloggen vil jeg reflektere over hvordan kometen ville bevege seg videre på himmelen de nærmeste dagene. Hva skjer med kometen etter rundingspunktet, og hvilke avstander vil den ha fra Solen og Jorden? Jeg vil også reflektere om tallene som oppgis i informasjon som blir oppgitt om kometen.
Nitten dager senere, 1. februar 2023, vil kometen passere Jorden i en avstand på 0,28 AU. Avstanden mellom kometen og Solen har da økt fra 1,11 AU til 1,15 AU sammenlignet med passasjen 12. januar, samtidig som lysstyrken har økt fra 7,3 til 5,4. Avstanden mellom Jorden og Mars er til sammenligning 0,52 AU. Kometen vil dermed passere Jorden i en avstand som er omtrent halvparten av avstanden mellom Jorden og Mars. Teoretisk vil den være synlig med det blotte øye, mener astronomene. Men erfaringen har vist at kometer er lunefulle. De dukker plutselig opp på himmelen, kan eksplodere uten forvarsel og forsvinner like plutselig langt der ute i solsystemet. Det blir spennende å se om kometen dukker opp i synsfeltet 1. februar. Kanskje vil Månen, som ligger litt vest for meridianen i sør, ødelegge nattsynet?
Den klassiske himmelmekanikken har fascinert meg helt siden studietiden! Denne gangen var det særlig endringen i kometens lysstyrke som fanget interessen min: I løpet av de 19 dagene økte fra 7,3 til 5,4, selv om kometen beveget seg bort fra Solen i denne perioden.
Det er utrolig bra at astronomene klarer å beregne kometens baneplan og hvordan dette planet er orientert i forhold til Jordens baneplan. De må måle posisjonen til hver av de tre objektene (ZTF, Jorden og Solen) i rommet, og i tillegg gjøre seg kjent med forandringen i objektenes posisjoner, for å beregne framtidige posisjoner. Når alle de nødvendige elementene er kjent, kan astronomene beregne kometens periode. Men disse baneplanene kommer jeg tilbake til i en senere blogg som jeg vil kalle for «Den grønne kometen».
Hvor på himmelen kan vi forvente å se den?
Stjernekartet viser kometens posisjon på himmelen 1. februar 2023 klokken 23.00, tidspunktet da kometen lyser sterkest (5,4) og er nærmest Jorden (0,28 AU). Når kometen er nærmest Jorden, vil posisjonen på himmelen, sett fra vårt ståsted, ligge på meridianen omtrent midt mellom Polaris og senit. Jeg regner med at det vil være umulig å observere kometen med det blotte øye fra min posisjon. I en kikkert kan vi derimot vente å se kometen som en diffus, lysende flekk, kanskje med en hale som peker i fartsretningen. 6. februar passerer kometen Capella, og 11. februar passerer den Mars på vei mot den sørlige halvkule. Etter noen dager vil den kunne sees på himmelen over Australia.
Slik tydes kometens navn: C/2022 E3 (ZTF)
Kometenes offisielle katalognavn og system for benevnelse fastsettes av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Koden forteller nøyaktig hva slags komet det er, når den ble oppdaget, og hvem eller hva som oppdaget den. Her det som gjemmer seg i navnestrukturen til C/2022 E3 (ZTF):
- Bokstaven C i kometnavnet betyr at kometen har en periode som er lenger enn 200 år, defineres som en ikke periodisk komet.
- Tallet 2022 betyr at kometen ble oppdaget i året 2022.
- Bokstaven E betyr at kometen ble oppdaget i første halve måneden i mars. Kometen hadde for eksempel fått bokstaven A, dersom den hadde blitt oppdaget i første halve måneden i januar.
- Tallet 3 betyr at det er den tredje kometen som er litt oppdaget i første halvdel av mars i 2022.
- Bokstavene ZTF viser hvem som har oppdaget kometen og hvordan kometen ble oppdaget. Organisasjonen ZTF driver i dag teleskopene på Palomar i California. Teleskopet har en lysåpning på 48 tommer og er koplet til en stor CCD mosaikksensor. Bildene som tas med dette kameraet har et stort synsfelt, hele (47 x 47) grader, et synsfelt som er omtrent (100×100) månediameter. ZSF teleskopet er helautomatisk og vil i løpet av to døgn ta bilde av hele nordhimmelen. Ved å analysere bildene kan astronomene finne kometer og asteroider i store avstander fra Jorden.