Kometen Ison 17.11.2013

Kometen Ison passerer stjernen GSC 5537-0855 (magnitude 12,82) 17. november klokken 05:56:53. UiA teleskopet er koplet til Canon EOS 60a, eksponeringstid 30 sekunder, ISO verdi 800, Bildet viser kjernen og komaen. Halen strekker seg ut mot den svake stjernen i øvre høyre hjørnet. Bildet er ikke reset for støy. Fortsett å lese «Kometen Ison 17.11.2013»

Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)

Astrofysikkstudent Morten H. Urstad måler tiden det tar stjernen å bevege seg to streker nedover langs den lineære diameteren. Stjerne vil drifte nedover langs meridianen dersom teleskopets timeakse ligger øst for stedets meridian.  Morten registrerte en relativ rask bevegelse nedover, denne driftshastigheten ble redusert til 1 strek pr minutt etter at teleskopets timeakse ble dreid mot vest. Driftshastigheten opphører når timekasen er sammenfallende med stedets meridianplan. Denne justeringen krever en tålmodighet og god tid. Fortsett å lese «Justering av deklinasjonsaksen i øst-vest retning (Driftsmetoden)»

Kometen Ison 6. november 2013 kl 05:57

Stjernekartet SkyMap viser kometens posisjon 6. november kl 05:57. Den oransje stjernen i bildet har lysstyrke 9,67. De andre stjernene har en lysstyrke fra 12 til 14. Bildet til høyre viser kometen Ison. Komten har en lysstyrke på 13, en faktor 250 mindre enn forventet. Forventet lysstyrke er 7,2. Kometens høyde over horisonten er 23 grader i retning 126 grader (kompasskurs eller azimuth). Fortsett å lese «Kometen Ison 6. november 2013 kl 05:57»

Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai

Takk for besøket, velkommen som UiA-student! Elevene fikk oppleve en Sol full av flammetunger. Flammetungene er store røde gass skyer. De er synlig langs Solens rand.

Ernst Evestad, det var hyggelig du tok kontakt. Håper du syntes det var litt morro å se en aktiv Sol i lyset fra kromosfæren.

Fortsett å lese «Vigvoll elevene fikk observere en aktiv Sol 24. mai»

Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013

Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket.

Fortsett å lese «Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013»

Levende bilder av Månen på PC-skjerm

Meade teleskopet (16″) sender bildet av Månen til kameratets (Canon EOS 60Da) sensorbrikke. Bildet overføres direkte til PC skjermen(23″) via HDMI-kabelen. Sentralt i bildet til venstre ser vi Platonkrateret, diameteren er 101 km. Krateret er 3,5 milloner år gammelt. Nederst til venstre ser vi Archimedeskrateret. Programmet «Virtual Moon Atlas» (http://ap-i.net/avl) er et bra verktøy, programmet er gratis og lett å bruke: Klikk på krateret og navnet står på skjermen.

Fortsett å lese «Levende bilder av Månen på PC-skjerm»

Solens kromosfære – et nytt forsøk

Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.

Fortsett å lese «Solens kromosfære – et nytt forsøk»

«Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang

«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen. Fortsett å lese ««Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang»

14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet

Maritha Pettersen Vehus fikk se den store Oriontåka, de fire trapesstjernene og de tre stjernene på den rett linjen.

Avstanden ut til tåka er 1500 lysår. Inne i tåka finner astronomene nyfødte stjerner.

De fire trapesstjernene er «født» inne i tåken, de er i dag synlige fordi den intense strålingen har «gravd» dem fram. Fortsett å lese «14.03.2013 besøkte Åmli Skule Tycho Brahe observatoriet»

Finjustering av solteleskopet

Foto av sola viser to markerte flammetunger (engelsk: spicules)

Vi eksperimenterer med å ta bilder fra det vi ser i solteleskopet. Gode bilder krever gode observasjonsforhold, nøyaktig fokusering og at filteret er riktig justert.

Det røde lyset som vi ser på bildet er hydrogenet i kromosfæren. Hydrogen sender ut rødt lys når elektronet hopper fra bane 3 til bane 2. Lyset som treffer webkameraet har en bølgelengde på 656,28nm (usikkerheten er 0,05nm). Fortsett å lese «Finjustering av solteleskopet»