Pålogging
Siste bilde i Bildegalleri
Linjalen mot Polaris
Siste kommentarer
Tilkoblede brukere
Det er 0 brukere og 0 gjester på nettstedet.
Hjem

Rapport

warning: Creating default object from empty value in /home/4/v/verdensrommet/www/modules/taxonomy/taxonomy.pages.inc on line 33.

Metochi Amfiet 6. mai 2014

 

Senen foran Metochi amfiet tar form

Bildet viser senen foran amfiet med Metochi i bakgrunnen

Metochi amfiet bygges i skråningen bak UiAs studiesenter på Lesbos

 

Bildet viser store steiner i sirkel foran gravemaskinen markerer starten til et amfi som skal gi plass til et teleskop. Amfiet plasseres like nedenfor stien som fører opp til Limonos kloster.

Fra amfiet kan man se Kallonibukta i horisonten og hele den sydlige himmelkula. Georgios Konstantinidis er arkitekten, han satte «spaden i jorda» tidlig i mars og amfiet vil stå klar til bruk i juni dersom alt går etter planen. Amfiet inneholder en åpen rund sene, sitteplassene blir plassert i sirkelbuer på nordsiden av senen.

De varme og mørke sommerkveldene i Hellas gjør observasjon av stjernehimmelen til en stor opplevelse. På Lesbos trenger vi ikke å vente lenge på neste observasjonskveld, fordi været er som regel veldig bra. I Norge er de lyse sommernetter for mange en stor opplevelse, men de egner seg dårlig for observasjon av stjernehimmelen. Observasjonsforholdene her på Lesbos er svært gode, vi ser Melkeveien med det blotte øyet og objekter på himmelen som ikke er synlig fra Norge. Gode observasjonsforhold betyr lite lys fra bebyggelsen i nærheten, klar luft og godt og varmt. Forholdene på Lesbos innbyr til observasjon og refleksjon, vi gleder oss til amfiet er ferdig.

Kometen ISON skuffet en hel nasjon

Restene etter Ison vil passere Polarstjernen 8. januar (SkyMap Pro 10)

Mange hadde store forventninger til kometen Ison, den hadde potensialet til å bli århundrets komet. Enkelte mente Ison ville ta seg bedre ut på himmelen enn kometen til Halley, den var synlig med det blotte øyet over Kristiansand i 1986. Slik gikk det ikke, kollisjonen med Solens atmosfære var for brutal. Kometen gikk i oppløsning, restene som «overlevde» kollisjonen passerer Polaris 8. januar. Om noen av disse restene lar seg fotografere gjenstår å se.  

Solnedgang over Tinnheia 25. nov kl. 15:20

(Tycho Brahe observatoriet / UiA)

Solen stuper "på hode" ned bak tretoppene på Tinnheia. Solen er bare 2,5 grad over horisonten i sydvestlig retning (Solen er speilvendt om horisontaldiameteren). Det er omtrent i denne posisjonen kometen Ison viser seg etter solnedgang  om fire dager (Ison: 29. nov 2013; kl. 16 09 02; Høyde over horisont: 1 grad og kompasskurs: 223 grader)

Elevene fra Vigvoll skole fikk se både kromosfæren og fotosfæren på Sola / 2. mai 2013

Elevene fra Vigvoll skole fikk se store solflekker og røde flammetunger i kromosfæren. Et sammendrag av informasjonen i forkant av besøket i observatoriet vil om kort tid legges ut på nettstedet. Takk for besøket. Her kommer sammendraget.

Hilsen Tarald

 

«Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang

Bildet er tatt 26.mars 2013 klokken 20:30. Tycho Brahe Observatoriet, Universitetet i Agder (Tarald Peersen)

«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen.

 

Hestnes Montessori skole besøker Tycho Brahe Observatoriet 26. sept. 2012

Elever fra Hesnes Montessori skole i Grimstad fikk se Astronomi utstillingen på UiA, fra venstre Skage Michalsen, Andreas Juliussen, Felix Fabricius og Halvard Erlandsen

 

Forskningsdagene høsten 2012 - «En natt på Campus», onsdag 26 – torsdag 27. september.  

Skolen som ble trukket ut i år er Hesnes Montessoriskole fra Grimstad. Universitetet i Agder kunne tilby de 12 elevene et innholdsrikt program fra klokken 16.00 på onsdag ettermiddag til klokken 08.30 på torsdag. De vil bli møtt med fanfare (Magnus Malmedal Drågen) og ønsket velkommen av Kjell Tybring Andresen. Kl.16.15 vil elevene bli fulgt til Institutt for folkehelse…, hvor de fikk servert middag sammen. Besøket her ble avsluttet på kjøkkenet, her fikk de lage sin egen kveldsmat (rundstykker).  Deretter tente elevene hodelyktene og gikk til Agder naturmuseum, etter kveldsmaten overtok Institutt for naturvitenskap. En gruppe tro til stjernelaben og en gruppe til flåttlaben. Kl. 22.00 kunne Institutt for helse- og sykepleievitenskap tilby overnatting i sykehussenger.

Eros i opposisjon januar 1931 - parallaksemålinger

Romsonden NEAR Shoemaker besøkte asteroiden Eros I året 2000 (NASA)

 

Den tyske astronomen Gustav Witt (1866-1946) og hans assistent Felix Linke oppdaget i 14. august 1898 et svakt objekt på en fotografisk plate.  Objektet fikk navnet Planet DQ og fikk senere fikk navnet Eros 433. Eros var en av mange asteroider som astronomene hadde oppdaget på 1800-tallet, den første fikk navnet Ceres 1 og ble allerede oppdaget i 1801. Eros var en liten asteroide som fikk stor betydning fordi den en gang hvert 37 år kom nærmere Jorden enn både Mars og Venus.

I 1931 observerte mange astronomer Eros, observatoriene som deltok i prosjektet hadde det beste utstyret for posisjonsmåling av Eros i forhold til nærliggende stjerner. Nesten 3000 fotografier ble tatt av asteroiden fra 25 ulike steder på Jorden.

Venuspassasjen 6. desember 1882

Utrag av logboken til David Gill (1893)

Den amerikanske astronomen Simon Newcomb var en av mange astronomer som mente at det ikke var riktig av den amerikanske Kongressen å bevilge 85 000 dollar til observasjon av Venus i 1882. Newcomb mente at Venuspassasjen som metode ikke gav godt nok resultat. Til tross for denne uenigheten ble han leder av den amerikanske ekspedisjonen til Sør-Afrika. Newcomb møtte den engelske astronomen David Gill i Cap Town. Gill hadde vært i Sør Afrika en god stund, ledet arbeidet ved Cap Observatoriet fra 1879 til 1907.  Gill hovedoppgave var heliometriske parallakse observasjoner av stjerner.

Han utga en bok om denne observasjonsserien i 1893, boken viser at Gill observerte stjerneparallakser helt fram til 4. desember 1882.  Han var med andre ord ikke opptatt av vitenskaplige observasjoner av Venus 6. desember 1882, to dager etter siste logført stjerneparallakse.

Det har blitt skrevet lite om den vitenskapelige betydningen av observasjonene til Gill og Newcomb i Sør-Afrika 1881. Begge var nok av den mening at Solens parallakse bestemt av metoden til Halley ikke gav godt nok resultat på grunn av atmosfæriske forhold, dråpeeffekten, usikkerhet i pendeluret og usikkerhet i bestemmelsen av stedets lengdegrad. Det virker av den grunn litt underlig at Newcomb dro til Sør Afrika i 1881, han observerte passasjen, demonterte teleskopene og dro hjem. Newcomb ønsket å analysere resultatene, men pengestøtten fra det amerikanske finansdepartementet ble ikke utbetalt til dette arbeidet.

Aktiviteter under venuspassasjen 2012

 

Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular."Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet." (sitat Targeir).

På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.

Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet. Klikk på én av lenkene:

Det var på øya Ven i Østersund det begynte

 

 

Adelsmannen Tycho Brahe (1546-1601)

 

11. November 1572 skjedde det en stor begivenhet på himmelen: En klar stjerne viste seg plutselig i stjerne bildet Kassiopeia. Den lyste sterkere enn Venus, og 18 måneder senere forsvant den. Denne begivenheten førte til at de gamle ideene, helt fra Platon og Aristoteles tid, om at himmelen er permanent og uforanderlig ble tatt opp til diskusjon. Tycho Brahe satt i gang parallaksemålinger av den nye stjernen. Han fant ikke parallakseskift og konkluderte at stjernen måtte ligge langt unna Jorden. Det var denne oppdagelsen som førte til at Fredrik II (1532-1588), Kongen av Danmark, gav penger til et nytt observatorium på øya Ven, utenfor København.

Fra 1576 til 1597 målte Tycho Brahe planet- og stjerneposisjoner med en nøyaktighet på 1 bueminutt. Bedre posisjonsbestemmelser uten teleskop er det ikke mulig å oppnå.  I 1596 stopper den nye kongen av Damark, Christian IV, alle bevilgninger til Tycho Brahe. Tycho ble også fratatt rettet til å observere fra øya Hven. I 1597 måtte Tycho Brahe forlate Ven og dro til Praha. Les mer

 

Åtte Venuspassasjer i løpet av de siste 381 årene (1631 - 2012)

6. juni 2012 vil Venus, Jorden og Solen ligge på knutelinjen samtidig som Venus er nedstigende, planeten beveger seg gjennom ekliptikkplanet fra oversiden. Vi sier at planeten er i nedstigende knute (D). Det tar 235 år til Venus neste gang er i nedstigende knute. Venus perioden er altså 235 år, men i løpet av denne perioden skjer det to Venus passasjer, en etter 105,5 år og etter 113,5 år. Passasjen om 105,5 år er ikke synlig fra Kristiansand, vi må vente ytterlige 8 år skal vi få se denne skjelne astronomiske begivenheten her på Sørlandet. Oppfordringen fra astronomimiljøet på UiA er: «Opplev Venus passasjen 6. juni 2012, det er lenge til neste gang, hele 113,5 år, i desember 2125».

Les vedlegget

Jupiter møter Venus 13. mars 2012

Flash
607 KB
for iPad
134 KB
for iPhone
154 KB

Film ved Per Anders Gogstad og Christian Beinert, lærerstudenter ved UIA.
Varighet: 8 sekunder.

Studietur til planetariet i Norrkjøping 20. og 21. februar 2012

(foto: Kristofer Jansson)

Jeg ble invitert til Sørlandets Vitensenter i Arendal 29. november 2011, temaet var visualisering av verdensrommet. Vitensenteret hadde i den anledning invitert Jessica Berglund fra firmaet SCISS i Sverige. SCISS er et svensk firma i Stockholm som står for utviklingen av "Uniview Theater", et visualiseringsprogram for vitenskapelige data. Vi fikk en god innføring i programmet og hun fortalte at over 100 planetarier på ulike steder i verden benytter "Uniview Theater", de fleste i ligger i USA og Japan. Jeg fikk anledning til å besøke SCISS i Stockholm og var også en tur til Norrkjøping. Her fikk jeg oppleve en Uniview forestilling.

Les rapporten.

Hallo verden!

Her kommer det en blogg med astronomiske observasjoner utført på taket til Universitet i Agder og artikler om astronomi.

Venuspassasjene 2004 og 2012

Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskopet og webkamera

Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.

Aktiviteter 2012 - se film

Aktiviteter på Tycho Brahe Observatoriet 6. juni 2012 (film med kommentarer). Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.