Pålogging
Siste bilde i Bildegalleri
Linjalen mot Polaris
Siste kommentarer
Tilkoblede brukere
Det er 0 brukere og 0 gjester på nettstedet.
Hjem

Tycho Brahe Observatoriet

warning: Creating default object from empty value in /home/4/v/verdensrommet/www/modules/taxonomy/taxonomy.pages.inc on line 33.
Egne og andres artikler om observatoriet

UIA teleskopene og deres egenskaper

Tabellen viser universitetes fire teleskoper og deres egenskaper. De to minste teleskopene er linse teleskoper, de to størst er speil teleskoper. Legg merke til at størrelsen på linsen eller speilet bestemmer teleskopets minste og største største forstørrelse. Linsediameteren eller objektivdiamteren bestemmer også magniudegrensen og størrelsen på detaljene (diffaksjonsgrensen) vi klarer å observere med teleskopet. Klarer teleskopet å splitte dobbeltstjernen Castor, er det mulig å regulere overflatelystyrken på Ring Tåka? Vedlegget kan være tll hjelp dersom vi ønsker å bli en bedre observatør, En god observatør lar objektet styre valg av teleskop og tilbehør. 

Les mer 

Astrofotografering med Canon EOS 60Da, Meade LX 200 16" og MaxIm DL Pro 6,0

Det første bilde av Orion tåka M 42

 

Prosjektet har følgende fire hovedmål

  1. Utarbeide gode prosedyrer som viser hvordan astronomiprogrammet MaxIm håndterer kameraet/teleskopet og hvordan programmet fjerner uønsket lys fra bildene. Vi skal komme fram til en metode som forenkler kalibreringsprossen, fargekonverteringen og overgangen til JPEG bilder.
     
  2. Utvikle rutiner som fjerner uønsket lys som kommer fra atmosfæren, gatelys og bygninger.  Se på hvordan sensoren kan ødelegge bildekvaliteten(vignetteffekten, støy på grunn av høy temperatur og støy på grunn av ødelagte piksler) og se om det er mulig å fjerne denne støyen.
     
  3. Publisere gode bilder med kommentarer på bloggen til Tycho Brahe Observatoriet: http://www.verdensrommet.org (eventuelt til andre media)
     
  4. Skrive en artikkel om prosjektet

 

En gledelig melding fra Tycho Brahe observatoriet, UiA 26. januar 2015

Endelig er teleskopet vårt kommet tilbake fra Tyskland. Lekkasje i kuppelen vinteren 2014 førte til skade på elektronikken i "Drive Base" enheten. Teleskopet er i dag montert og jeg venter på klar himmel. Ta kontakt dersom dere har lyst til å følge prosjektet jeg har satt i gang. tarald.peersen@uia.no eller 97760437

Astronytt fra Metochi

Nå har nettstedet fått en egen side for astronytt fra Metochi

Solens komosfære - et nytt forsøk

Bildet er tatt 20. april 2013 klokken 12:47:29. Denne gangen har vi benytte Canon EOS 60Da, et spesialkamera for astrofotografering. Sammenliknet med EOD D60, har dette kameratet større følsomhet (X3) i den infrarøde delen av spekteret. Eksponeringstiden er 1/13 sekund og ISO-verdien er 230.

Teleskopet som er benyttet Lunt Solar System av type LS60TH-alfa med et filter av typen LS50F H-alfa. Dette "double stacking" systeme gir en båndbredde på 0,05nm.

Bildet er kopi av et RAW-bilde framkalt i Digital Photo Professional (Har benyttet utklippsverktøyet i Windows 7).

Okularet som er benyttet har en brennvidde på 25mm.

Bildet viser komosfæren, vi ser flammetunger på randen av Sola, under de hvite områdene ligger solflekkene, her er aktiviten høy.

Kvalieten på bildet er dårlig sammenliknet med bildet som vi opplever med det blotte øyet. Målet er å bli bedre. Spesiet må jeg forbedre fokus-innstillingen (her trenger jeg hjelp). En må dreie på fokusknappen og en må vurdere bildet.

«Påskeegget» Pan Starrs sier takk for denne gang

Bildet er tatt 26.mars 2013 klokken 20:30. Tycho Brahe Observatoriet, Universitetet i Agder (Tarald Peersen)

«Påskeegget» Pan Starrs en komet som nå har rundet Solen og er på vei ut mot Oorts skyen. Bildet viser kometkjernen og komethalen. Kjernen er en «skitten snøball» og har en diameter på 20 km. Komethalen består av ispartikler som reflekterer sollyset. I dag er avstanden til Kometen 1,23 astronomiske enheter. En astronomisk enhet er 150 millioner km, dvs. avstanden fra Jorden til Solen. Kometen beveger seg høyere og høyere på himmelen og ligger nå vest av Pegasus firkanten på sin vei mot Andromeda galaksens posisjon på himmelen. Den kan være vanskelig å finne på grunn av lysforurensning og den lyse vesthimmelen etter solnedgangen.

 

Solflekkgruppen som gav kraftig utbrudd torsdag 12. juli 2012

 

Bildet er tatt søndag 15. juli 2012. Vi ser den store flekkgruppen (1520) og flere mindre grupper i bakgrunnen.  Et historisk CCD bilde fordi Tycho Brahe Observatoriets nye teleskop er benytt for første gang. Nye observasjonsrutiner er under utvikling, det er vårt ønske at bildene etter hvert skal få bedre kvalitet. Kameraet er av typen Starlight Xpress med 10,2 megapiksler. CCD brikken har kjøling og «røde, grønne og blå piksler». Brikken har en geometrisk dimensjon på 23,4mm x 14,9 mm.

 

 

Aktiviteter under venuspassasjen 2012

 

Targeir Attestog tok dette bilde av Venus. Han holdt kameratelefonen, en Sony Ericsson K800, bak Meade-teleskopets okular."Eg hadde flaks som klarte å halde det riktig ved teleskopet." (sitat Targeir).

På taket til realfagsbygget var på det meste 12-15 mennesker samtidig. Alle ville ha en titt i teleskopet, og smilene kom fort etter synet av Venus foran Sola. Mange flotte bilder ble tatt i det fine været fra soloppgang til 4. kontakt kl 06:54:33.

Se en liten film (1 min. 18. sek.) som viser bilder fra aktivitetene på Tycho Brahe Observatoriet. Klikk på én av lenkene:

Venus parallaksen – Hva?

Skissen viser prinsippet bak metoden til franskmannen Delisle. Venus parallaksen (v) og Sol parallaksen (s) er markert i tegningen

  Astronomene har i flere hundre år vært opptatt finne størrelsen på Solsystemet. En mulighet de hadde var å måle parallaksen for Venus når den passerte foran Solskiven. Venuspassasjen er en begivenhet som bare forekommer to ganger hvert århundre. Det skjedde i 2004 og det vil skje 6. juni 2012. Det er hele 105,5 år til det skjer igjen. Astronomene som ønsket å delta i jakten på Venus parallaksen måtte for det første være født til rett tid og de måtte ha store ressurser til gjennomføringen av målingene. Astronomene hadde to tilgjengelige metoder. Metoden til engelskmannen Halley krever at hele passasjen observeres fra to steder på Jorden. Metoden til franskmannen Delisle krever tidspunktet for 2. kontakt eller 3. kontakt fra to steder på Jorden.

 

Les mer om observasjonene som ble utført 8. juni 2004 på det gamle observatoriet til Høgskolen i Agder.

Elektrisiteten på plass i observatoriet

Det elektriske anlegget (230V) på plass. Elektriker Mardon Pedersen (YIT) er fornøyd.

UiA teleskopet på plass 23. mars 2012

Det nye UIA teleskopet ble løftet på plass av stjernestudentene Shuvo Mahmuda og Gard Inge Rosvold. En stor prestasjon å løfte 80kg opp 170 cm. Mange takk, Shuvo og Gard.

Gulvet i observatoriet ble ferdig montert 20. mars 2012

Bildet viser gulvet i Observatoriet, ferdig montert 20. mars 2012. En takk til UiA/drift ved Olav H Helle, arbeidet ble utført av Gunstein Nyvoll. Målfrid Homlekjær har sørget for at Observatoriet blir inkludert i rengjøringsplanen for UiA. Etter rengjøringen starter monteringen av teleskopet.

Pilarens ekvatorplan (linjalen) peker mot Polaris

Bildet viser innsiden av kuppelen og stjernehimmelen med Polaris i sentrum av bildet. Legg merke til linjalens retning. 

Pilaren er i riktig posisjon når linjalen peker mot Polaris. Bildet viser at pilaren er kommet i stilling og vi kan starte monteringen av teleskopet. 

Foto: TP ; Canon EOS 20D; 13 mars 2012; klokken: 22:16:00; ISO: 3200; Blenderåpning: 6.3; Eksponeringstid: 15 sekunder. Bildebehandlet i GIMP av CB.

Pilaren justeres mot nord

 

Linjalen og Polaris viser veien til himmelens nordpol. Linjalen er montert midt på skråplanet. Siktelinjen er den strørste kateten, den står normalt på skråplanet. Pilaren står i riktig posisjon når siktelinjen peker mot Polaris. 

Første tilnærming: Den ekvatoriale pilaren er på plass

Bildet viser den nye pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en "bordklemme" (til venstre). Permanent montering vil skje når pilarens skråplan "er en del" av himmelens ekvatorplan. Denne justeringen krever kunnskap om nordlig retning. Planen er å benytte nordstjernen (Polaris). Jordens magnetfelt er ubrukelig på grunn av for stor misvisning i observatoriet. Monteringen fortsetter etter poljusteringen.

 

Tycho Brahe teleskopet på pall, ankom Universitet i Agder 2. mars 2012 klokken 12:00

Stor dag for Universitetet i Agder /Fysikk/astronomi, det nye teleskopet ankom Universitet på pall 2. mars 2012 kl. 1200. Driftsavdelingen på UiA er i ferd med å avslutte arbeid med nytt fundament under kuppelen i Tycho Brahe observatoriet, på toppen av realfagbygget her i Kristiansand. Arbeidet med montering og testing starter ved første anledning. Tycho Brahe Observatoriet skal åpnes under Venuspassajsen 6. juni 2012.

Studenter jakter på Ring Tåka 19. november 2011

En viktig egenskap for en observatør i dette faget er tålmodighet, nøyaktighet og evnen til å reflektere over resultatet.  Egenskaper som Tycho Brahe hadde nok av og egenskaper som UiA ønsker å fremheve i faget astrofysikk. Astronomistudentene Shuvo Mahmuda og Morten Morvik viste tydelig denne observasjonskvelden at de var i besittelse av disse viktige egenskapene. Studentene møtte mye motstand denne kvelden. De gav ikke opp, fant Ring Tåka og fikk observasjonen dokumentert. Det er forståelig at studentene ser fram til det nye teleskopet Meade LX200 ACF/GPS 16”.

Les mer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA

Tycho Brahe Observatoriet

Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere, det gjorde han og fant lovene som beskriver planetbevegelsen i Solsystemet vårt. Keplers lover er erfaringslover, ingen fysiske lover, det var Newton (1687) som fant de fysiske lovene. Newton tok utgangspunkt i sine fysiske lover og utledet lovene til Kepler.

 Keplers lover viser at Tycho Brahes observasjoner ikke stemte med den hybride universmodellen. Tycho Brahe var usikker på om den hybride universmodellen var riktig, hans kommentar: “Om det så var?” viser dette. Historien har vist at modellen til Tycho Brahe var et steg i riktig retning.

Tycho Brahe konstruerte og bygde egne måleinstrumenter med en nøyaktighet som ingen andre på den tiden kunne vise til. Universitetet i Agder ønsker å hedre Tycho Brahe for hans innsats som stjerneforsker. Den offisielle åpningen av observatoriet vil finne sted 6. juni 2012 kl. 0600, under Venus passasjen.

Universitetet i Agder får nytt teleskop

Mead 16"  LX200

 

Ved Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskaplige fag, skal det anskaffes et Schmidt-Cassegrain teleskop 16” (16 tommer) til forsknings- og undervisningsformål. Teleskopet skal være ekvatorial montert for CCD fotografering med lang eksponeringstid. EQ pilaren skal være tilpasset UiAs breddegrad som er 58 grader og lengden av pilaren skal være tilpasset en deklinasjonshøyde på 170 cm.

Artikkel 1 om observatoriet - Åpning av observatoriet

Fakultetet for realfag benyttet anledningen å åpne observatoriet på taket av Niels Henrik Abels hus under Venuspassasjen 8. juni 2004. Dekan Per Kristian Egeberg holdt åpningstalen. Begivenheten ble dokumentert i UiAs nettavis ved informasjonsrådgiver Tor Martin Lien. 

Tarald Peersen og dekan Per Kristian Egeberg venter på livlig observasjonsaktivitet

Venuspassasjene 2004 og 2012

Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskopet og webkamera

Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.

Aktiviteter 2012 - se film

Aktiviteter på Tycho Brahe Observatoriet 6. juni 2012 (film med kommentarer). Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.