Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia

Uglehopen er en samling av mer enn hundre stjerner som er født i samme sky. De to sterkeste stjerner i hopene er uglas øyne. De er så vidt synlig i nederste delen av bilde 1. Området er markert med lilla farge. Rød sirkel markerer sentrumet i hopen.

Bilde 1 – Uglehopen 25.11.2022 21:04 LT (Metochi: TP)


Bildet er orientert nord-syd, er rettvendt og kontrastbehandlet. Bildets vertikale synsfelt tilsvarer størrelsen på hopen, omtrent 20,0 bueminutter. De svakeste stjernene i bildet har omtrent lysstyrke 15. Disse vises som «smultringer», dvs. med et «sort hull» i sentrum. Dette er et tegn på at bildet ikke er fokusert.

Legg merke til de tre stjernestriper som viser sentrum av hopen og størrelsen på uglas bryst. Den ene stjernestripen er orientert i retning nord nord-øst.  Den andre stjernestripen er orientert i nordvestlig retning, og den tredje er orientert tilnærmet i vestlig retning. Merk: SkySafari oppgir at avstanden ut til sentrumet av Uglehopen er 7900 lysår.

Fortsett å lese «Uglehopen (NGC 457) i Kassiopeia»

Teleskopet på plass under presenningen

Metochi amfi: Teleskopet er i hvilestilling, nesten klar til bruk.

Etter tre dager med skyer og regnbyger ser jeg gløtt av blå himmel. Ser fram til observasjon av Uglehopen i Kassiopeia.

Tusen takk for hjelpen, Ruzhdi. Uten din hjelp hadde jeg ikke fått det til. Du kjøpte plastfolie. Du forkortet sentralbolten 2 cm. Nå skal alt være i orden.

Problemer på Lesbos – teleskopets ekvatoriale montering fungerer ikke

Sommeren 2019 forsøkte jeg å montere den nye adapter plata på X-wedgen . X-wedgen er i utgangspunktet konstruert for Meade teleskopet LX 200 –  10 inch.  LX 200 teleskopet (tilsvarende vi har på Møvik) settes direkte på vippeplata og låses med tre bolter som skrues inn bunnplata. I motsetning til LX 200 teleskopet trenger LX 90 en adapter plate med tre «proturperanser» som er tilpasset de tre innfelte sporene i teleskopets bunnplate.  Det viste seg at de tre boltene som fulgte med hadde feil lengde. Det var vanskelig  å skaffe nye bolter på Lesbos. Har et ønske om å skaffe nye bolter i Norge og ta de med til Hellas. Det kan  først skje etter 20. august.

 

 

De tre boltene hindrer teleskopets bevegelse i deklinasjons-retningen

Du kan lese hele bloggen her:

Ekvatormontering av teleskopet på Lesbos juli 2019

Metochi teleskopet fikk ekvatorialmontering i 2018

Sommeren 2017 tok jeg 15 bilder av Trifid tåken i Sagittarius, alle med en eksponerings tid rundt ett minutt. I alt 4 av 15 bilder var uten azimuth feil, alle hadde høydefeil (ovale stjerner i vertikalretning). Denne undersøkelsen viser at Azimuth- og Altitude motorene er ustabile.

Bilde 1: Trifid tåken 2. august 2017 klokken 00.42.17 LT (Exp: 56s; ISO: 3200)

Årsaken til at alle stjernene i Bilde 1 er ovale med azimuth feil kan være at:

  1. de to motorene klarer ikke å følge stjernenes tilsynelatende bevegelse på himmelen ( den tilsynelatende endringen i azimuth og altutude er henholdsvis 12,6’ og -5,7’ i løpet av eksponeringstiden på 56 sekunder)1. Jeg vil ta i bruk kommanoden «Train Drive» i «Setup» menyen og lære opp motorene til å bli mer stabile2.
  2. teleskopet er et «mandags teleskop. Jeg måtte retunere teleskope til leverandør etter motorfeil
  3. teleskopet har overvekt. Canon kameraet med tilbehør veier 1085g og det store søketeleskopet Sky-Watcher (Bilde 2) med adapter og «align» bøyler veier omtrent 3 kg. Jeg vil neste gang fjerne det store søketeleskopet og erstatte Canon kameraet med kameraet Meade LPI og DSI, som veier henholdsvis 135g og 475g.
  4. teleskopet i horisontal posisjon egner seg ikke for astrofoto med eksponeringstider over 30 sekunder. LX 90 teleskopet fikk ekvatorial montering 3. september 2018, en stor dag for Metochi Observatoriet. Årsaken til denne oppgraderingen var et ønske om å ta bilder av objekter med lang eksponering.

Bilde 3: Metochi fikk et ekvatorialt montert teleskop 3. september 2018.

Hele bloggen finner du her:

Ekvatorialmontering av telekopet på Lesbos v3

Trifidtåka (M20)

Trifidtåka består av en emisjonståke som er delt i tre av mørke tåker. Ordet «trifid» brukes for et system som er delt i tre deler.  Et eksempel er «trifid spoon», en gaffel som har tre tenner. 2. august 2017 tok jeg mange bilder av M20, alle hadde en følgefeil som vist i Bilde 1. Teleskopet i Alt/Az posisjonen klarte ikke å følge stjernen når eksponeringstiden nærmet seg ett minutt.

Bilde 1: M20 klokken 00.42.18 2. august 2017; Eksponeringstid 56 sekunder; ISO 3200

Gikk gjennom alle bildene en gang til, denne gangen benyttet jeg «Canon Digital Photo Professional» og fant et bilde uten synlig følge feil.

Bilde 2: M20 klokken 00.56.07 2. august 2017; Eksponeringstid 57 sekunder; ISO 3200

Bilde 2 hadde i utgangspunktet et RAW-format på 18MB. Jeg åpnet filen i bildebehandlings programmet til Canon og hadde som mål å «framkalle» et bilde som liknet på Bilde 3.  Bilde 4 viser at det er mulig å ta et bilde som kan sammenliknes SkySafari bilde signet Jim Misti, men forbedringspotensial er stort. Må i framtiden ta mange bilder med lenger eksponeringstider og mindre ISO verdi. Lenger eksponeringstid gir større signal-støy forhold. Bildene må renses for støy (Dark, Bias og Flat) før de median kombineres («Stack»).

Bilde 3: M20 (Foto Jim Misti; SkySafari)

Bilde 4: M20

Bilde 4 er i utgangspunktet det samme bildet som Bilde 5, forskjellen er at Bilde 5 er noe mørkere. Stjernene er blitt litt tydeligere i Bilde 5.

Er det mulig å «fremkalle» de to stjernene som ligger bak den ovale stjernen i midten av tåka?

Bilde 5

Bilde 6 Den ovale stjernen i midten kan være en dobbel stjerne.

Den sterkeste stjernen lengst nord i bildet er superkjempe, det er denne stjernen som sørger for det blå lyset i bildene 3 og 4.

Den mørke Ørnen i M16

Ørnetåka (M16)

Gass og støv samles i store mørke skyer. De mørke skyene eller tåkene utvikler seg til støvpilarer, disse inneholder mange nyfødte stjerner. Hubble teleskopet har tatt noen unike bilder av støvpilarene i Ørnetåken (M16). De kalde støvpilarene vises som silhuetter mot en glødene bakgrunn (Bilde 2). Bakgrunnen er en rød emisjons tåke.

Astronomene kaller fødestedet for en stjerne for «cocoon». Andre kjente tåker som har mørke områder er Omega tåka (M17), Orion tåka (M42), Trifid tåka (M20) og Hestehode tåka i Orion.

Disse tåkene er av stor interesse for astronomer som driver med teorier om stjerneutvikling. Astronomene studerer stjernene i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen.

Bilde 1 viser Ørnetåken, et område på himmelen som har en tilsynelatende størrelse på omtrent (33×23) bueminutter.

Hele tåken har en størrelse på (35×28)’. Den lineære størrelsen på tåken er 15 lysår når avstanden til tåken er 7000 lysår. Til høyre for de to «blåe stjernene» har vi en sinusformet stjernehop. De to «blåe stjernene» finner du også i Bilde 2, en sammenlikning viser at de to bildene er vrid litt i forhold til hverandre. Bilde 1 er et «gruppebilde», 7 av bildene i gruppen ble median kombinert. De har en eksponeringstid som ligger i området fra 15 til 24 sekunder (IOS=6400). Bildene er tatt 5. september 2015 klokken 23.45.

Bilde 2 viser den mørke Ørnen mot en rød bakgrunn. (Sky Safari: Jim Misti)

Legg merke til pilaren mellom de to «blåe stjernene» er hvite stjerner med en magnitude på 9. De er malt blå fordi stjernene er valgt som referansestjerner.

Spørsmålet er om det er mulig å se pilarene visuelt i LX 90 teleskopet.  SkySafari beskriver M16 som et imponerende objekt sett gjennom et 8 tommer teleskop med «low power» innstilling. SkySafari mener at man trenger O-III filter og et teleskop med en lysåpning på minimum 12 tommer skal pilarene vises i synsfeltet. Om LX 90 har tilstrekkelig lysåpning gjenstår å se.

M20 Trifid Nebula

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel til død  (Astrofysikk/Astronomi Fys 112 Høsten 2012 , Universitetet i Agder)

Andromedagalaksen

 Andromedagalaksens sentrale områder

Jeg tok bildene med Canon EOS 60Da koplet til teleskopet Meade LX-90 fra UiA sitt stydiesenter på Lesbos, en øy i Hellas. I  2015 (5. september) tok jeg 9 bilder av Andromeagalaksen, eksponeringstiden varierte fra 10s til 28s og alle bildene hadde samme ISO-verdi: 6400.

Bilde 1: Eksponeringstiden er 28s; Eksponerings tidspunktet: 23.16 LT

Bilde 2: Andromeda galaksen sett fra Metochi 5. september 2015 kl. 23.16 LT (StarryNight)

Stjerneprogrammet Starry Night klarte å orientere galaksen i forhold til stjernene observert fra Metochi når dato og tidspunkt er kjent. Bildene 1 og 2 viser samsvar mellom «kartet og terrenget».  Synsfeltet i bilde ble målt til å være omtrent (12×22) bueminutter. De sterkeste stjernene har en visuell magnitude mellom 11,7 og 11.0, de svakeste rundt 16.

Bilde 2 har antagelig lang eksponeringstid og stor kontrasten fordi StarryNight ønsker å fremheve de mørke flekker øverst i bilde.  De de fem stjerne som danner en halvsirkel rundt en av de største flekkene i området, minner om halvsirkelen i stjernebilde Corona Borealis.

Bilde 3: Signal-støy forholdet (S/N) er økt med en faktor 3 i forhold til Bilde 1.

Astroprogrammet MaxIm stablet 9 bilder, en prosess som reduserte støyen i Bilde 1 betraktelig. Kombinasjonsmetoden er «Sigma Clip». Der er fremdeles mye støy i bilde, men flere stjerner er blitt synlig i nærheten av galaksens kjerne.

Bilde 4: Sgnal-støy forholdet(S/N) er som i Bilde 3, men kombinasjonsalgoritmen er «Median».

En sammenlikning mellom bildene 3 og 4 viser at median kombinasjonen fører til mindre støy i Bilde 4

Mer om

Andromeda galaksen versjon 2

L15 Galakser stjernehoper og avstander i Universet

«First light» i Kongsgård Allé og på Møvik

Jeg leste foreningens Årsrapport for 2019 som for en tid tilbake ble sendt ut til medlemmene i AiA, rapporten viste stor aktivitet gjennom hele året med mange høydepunkter. Et spesielt høydepunkt for meg skjedde 1. oktober, denne kvelden fikk jeg for første gang oppleve et tredimensjonalt visuelt bilde av kulehopen i Herkules på Møvik.

Jeg leste også med stor interesse artikkelen: «First light for nytt observatorium i AiA» i tidsskriftet Astro Rapport. Gratulerer Trond, du har gjort en fantastisk innsats sammen med dugnads gjengen i foreningen.

Din interesse for astronomi har inspirert meg helt fra jeg møtte deg for første gang i Kongsgård Alle’, året da Astronomiforeningen så «The First Light» (1999).  Jeg fortalte om speilteleskopet som manglet speil. Trond ble hyret inn som skolens astronomi konsulent og vi gikk til innkjøpt av Meade LX 200 10 inc. og et 12 mm astronomisk okular. Teleskopet fikk sin plass etter hvert på taket av realfagbygget på Gimlemoen og ble flittig brukt under Venus passasjene i 2004 og 2012. Universitetet fikk senere et nytt teleskop som i dag er en del av Tycho Brahe observatoriet på Møvik. Dette er en god historie, er veldig glad og takknemlig for at teleskopet havnet i kanonstillingen på Møvik.

Du kan lese hele bloggen her:

First Light v3

Synkronisering av Metochi teleskopet

I dette innlegget beskriver jeg synkroniseringsprosessen fra jeg tok av presenningen til jeg fant Saturn ved hjelp av programmet «Easy Alignment». Dato, tid og posisjon satt jeg manuelt i Setup-menyen siden teleskopets GPS sensor ikke fungerte. Polaris lot seg enkelt sentrere ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen. Programmet «Easy Alignment» fungerte fint. Referansestjernene var lett å finne med piltastene i fjernkontrollen og Saturn ved hjelp av «GoTo»-funksjonen. Med Saturn sentrert i synsfeltet, ble Meade kameraet koplet til teleskopet, og Saturn sto «live» på PC-en! En fin kveld under stjernehimmelen på Metochi.

 

Fortsett å lese «Synkronisering av Metochi teleskopet»