Pålogging
Siste bilde i Bildegalleri
Linjalen mot Polaris
Siste kommentarer
Tilkoblede brukere
Det er 0 brukere og 0 gjester på nettstedet.

Tycho Brahe Observatoriet til Møvik

Ragnar Kallebrg (leder av Observatorie komitéen) viser hvor teleskopets fundamentet skal plasseres. Han ser for seg symmetrilinjen (linjen som bestemmer observatoriets posisjon på plattingen) fra sentrum av kanonstillingen, gjennom teleskopets deklinasjonspunkt og opp til toppen av kuppelen 

Jeg er mektig imponert over dugnadsinnsatsen foreningens medlemmer å gjennomført så langt. Fundamentet, med den sirkelrunde delen var flott. 

Håper på at det planlagte teleskopfundamentet blir tilstrekkelig stabilt

Etter min mening bør vi drenere alt vann fra Observatoriet vekk fra plattingen. Spørmålet er om Astronomiforeningen i Agder har rå til en vanntett membran? 

Monteringen av teleskopsokkelen krever praktisk kunnskap om meridianens retning over Observatoriet.. Skal vi bruke Solas meridianpassasje, Polaris eller Jordens magnetfelt osv eller finnes det andre metoder som kan gi sokkelen riktig posisjon?

Tarald

Britt og Arild på tur i verdensrommet 18. september 2018

Vi så nærmere på Månen i Sagittarius, dobbeltstjernen Albireo  og Ringtåka i stjernebildet Svanen og til slutt den kjente stjernehopen i Herkules. Takk for en fin kveld 

Tarald 

Stjernen 61 Cygnus viser at det heliosentriske verdensbildet er riktig

Fikk (17.09.18) besøk av omtrent 30 rektorer fra Videregående skoler i Agder, de fikk oppleve kjente stjerner og stjernebilder i månelyset. Månen sto i Sagittarius, den var 8 dager gammel og 58% var belyst. Takk for besøket!

Litt informasjon:

Parallaksebevegelsen av stjernen 61 Cygnus viser at det heliosentriske verdensbildet er riktig.

Friedrich Wilhelm Bessel fant i 1838 at stjernen flyttet seg omtrent 0,6 buesekunder på himmelen i løpet av ett år, tilsvarer en avstand på omtrent 10 lysår. 61 Cygnus fikk kallenavnet «Flying star» på slutten av 1700 tallet, bare 11 stjerne har større parallakse vinkel enn 61 Cygnus (SkySafari). I dag er avstanden korrigert til 11,4 lysår (Hipparkos satellitten)

61 Cygni er en dobbel stjerne, begge stjernene er røde, er mindre enn Solen og de rotere rundt felles tyngdepunkt. Avstanden mellom stjernene er 2 ganger to avstanden til Pluto.

Tarald

 

Månen 7 dager gammel over Metochi 16 september 2018

Månen på bildet er rettvendt, vi ser den sydligevestlige  halvdelen. Legg merke til det store krateret litt nedenfor midten av bildet, Den lyse flekken i sentrum av karteret er  toppen av et stort fjell. Bildet viser størrelsen på teleskopets synsfelt (12 bueminutter) når Canon kameraet er plassert i primærfokus.

"Sykepleierne" fikk øyekontakt med Svanen på Metochi

Ellen Benestad Moi, Anne Tønsberg, Anne Skisland og Sylvi Flatland fikk se øyane på Svanen. Alle fra UIA  

Dobeltstjernen Albireo viste seg fra sin beste side. Takk for besøket alle sammen, det var gøy å oppleve stjernehimmelen over Metochi sammen med dere. Flott at dere også  kom med mange utfordrende spørsmål om alt "mellom himmel og Jord". 

Litt informasjon om den kjente dobbelsternen Abireo (SkySafari):

Stjernebilde Svanen vises som et kors i Melkeveien, i foten av korset lyser Albireo og i den andre enden ser vi Deneb, den serkeste stjernen i stjernebildet. Stjerneparet har forskjellig farge, den ene er blå og den andre er gul. Avstanden mellom de to stjernene er omtrent lik avstanden fra Solen til Pluto (40AU) og det tar 100 år å rotere en gang rundt felles tyngdepunkt. 

Tarald

Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne

 

Polaris ligger midt i bildet. Store Bjørn ligger vest Polaris 10 september 2018 klokken 22.27. Sydøst for Polaris ser vi Kassiopeia rett over tretoppene (51s, ISO 1000 f/4,5, f=10mm). Den sterkeste stjerna nordøst av Polaris og rett vest for den røde stjerna er Alpha Cephei. Delta Cephei, prototypen for en Cepheid variabel stjerne, ligger i høyre kant av bilde, rett sydøst for to den røde stjernene.

Det var John Goodricke (1784), en unge døv engelske astronomen, han undersøkte flere variable stjerner med periodiske lyskurver. Disse stjernene ble kalt for Cepheide variable stjerner fordi prototypen (Delta Cephei hadde en periode på 5 dager og en magnetudeforandring fra 3,7 til 4,5) ble oppdaget av Goodicke i stjernebilde Cephei. Han døde bare 22 år gammel av lungebetennelse.

Henrietta Sawn Leavitt (Harvard College Observatoriet) oppdaget (1912) Cepheide variable stjerner har en kjent sammenheng mellom periode og luminositet (energien som stjernen sendes ut). Astronomene kan finne avstanden ut til stjerne når luminositeten er kjent. Edwin Hubble oppdaget en cepheide stjerne i Andromeda galaksen (1925). Han fant perioden, stjernens luminositet og bestemte avstanden ut til tåken. Målingene til Hubble var usikre, men sikre nok til å antyde at Andromeda tåken måtte ligge utenfor vår Melkeveien. I 1934 hadde Hubble funnet avstanden ut til 32 galakser.

Gjestene fra "Åpen dialog" seminaret strålte i takt med stjernene over Metochi

Takk for besøket og takk for den interessen dere viste for vårt fantastike Univers. 

Hilsen

Tarald

Prosjektet ekvatorialmontert Metochi teleskop

LX 90 i Ekvatorial posissjonen

Fornøyd med dagen og synkroniseringsprosessen. Wedgen ble innstilt på 39 grader (breddegraden her nede). Polaris var den første stjernen som ble synlig med det blotte øyet. Teleskopet var på forhånd orientert mot nord ved hjelp av magnetisk kompass. Polaris viste at den magnetiske orienteringen var omtrent 5 grader øst av nord. Hele teleskopet ble dreid om trefotens nordlige bein/legg til Polaris ble synlig i sentrum av synsfelt av søketeleskopet SkyWatch. Polaris ble deretter senteret i synsfeltet av LX90 ved hjelp av breddeskruen og asimutskruen på den nye wedgen. Lengden på trefotens bein ble redusert til et minimum på grunn av okularenes høyde over bakken ble for stor. Denne forandringen førte til at de to bakbeina (den sydøstlige og den sydvestlige) fikk en ny posisjon og nye groper i fundamentet måtte meises ut. Dette arbeidet skal utføres i dag

Tarald

5. september 2018

 

Metochi 25 år

«Verdensrommet er begripelig» (Pythagoras, Aristoteles, Aristarchus, Eratosthenes…)

I 2002 ble jeg invitert av Cornelia på tur til Lesbos, nærmere bestemt Xristos. Var ikke særlig begeistret i starten, måtte tenke meg litt om. Tankene mine gikk tilbake til 1995, året jeg traff Haakon Smedsvig Hanssen, vi underviste begge i faget Natur Samfunn og Miljø (NSM) i lærerutdanningen. Haakon var en fantastisk foreleser, han ønsket å komme nær kilden, der de kjente greske filosofene levde og utviklet sine teorier. Han satte i gang Metochi eventyret, inviterte studentene til klosteret og bygde Xristos til glede for ansatte ved høgskoler og universitet.  Jeg var nysgjerrig på det han hadde fått til og takket ja til Cornelias invitasjon. På Lesbos har jeg bokstavelig talt hatt stjerner i blikket i 15 år. Stjernene har ledet meg til de greske pionere som levde i perioden fra 500 f. Kr. til 150 e. Kr. De hadde en urokkelig tro på at universet er begripelig og mente at observasjoner, logikk og matematikk kan avlive det mytiske univers. Trangen til å forstå det ubegripelige arvet astronomene på 1500 tallet og fram til i dag. I dag forstår jeg at Haakon ønsket å legge deler av NSM undervisningen til Hellas, stedet de greske filosofene bygget veien til forståelsen av det ubegripelige.

Hele artikkelen kan du lese her

 

 

 

Astrofotografering på Metochi - Roterende stjernebilder

 

«Stjernene i synsfeltet roterer mot klokka rundt Polaris. Bildet har en eksponeringstid på 30 minutter. Til venstre i bildet ser vi Store bjørn. De to øverste stjernebuene (midt i bildet) er Dragens to øyne, den høyre stjernebuen er Etanin, den er litt rødlig fordi overflatetemperaturen er bare 4000 Kelvin. Polaris er i sentrum av bildet. Den gule stjernebuen nordvest for Polaris er den sterkeste stjerna i Lille bjørn Karlsvogna. Den lange blå buen i høyre hjørne er Deneb i stjernebildet Svanen

Vi kan endre på kontrasten i bildet, sirkelbuene blir lysere og Melkevein kommer til syne i høyre delen av bildet

Vedlegg

Invitasjon til praktisk astronomi på Lesbos

 

Kursbrosjyren finner du her

Astronomi kurs på Metochi - juli 2017 (Uke 30)

Foto: Øyvind Tobiassen (Amatørastronom)

Bildet viser Observatoriet på Metochi, et studiested for Universitetet i Agder i Hellas. I bakgrunnen ser vi Metochi et klosteranneks til det kjente Limonosklosteret på øya  Lesbos i Egeerhavet. Metochi ble grunnlagt på 1500 tallet.  Studiestedet har sitt eget «amfi» som er tilrettelagt for observasjon av stjernehimmelen.  Mine opplevelser under stjernehimmelen på Lesbos har inspirert meg til å tilrettelegge et kurs for lærere og studenter som ønsker å lære mer om formidling av historisk- og ny kunnskap om verdensrommet.  Vi legger opp til læring gjennom opplevelser: Vi skal «reise ut» i verdensrommet med det blotte øye og med teleskoper og ta «live» bilder med digitale kamera. Vi skal sette fokus på objekter som har vist veien til den kunnskapen vi har om verdensrommet i dag.  

Hilsen Tarald

Les mer: "En uke på Metochi" skrevet av Øyvind Tobiassn (Teleskopopertør på kurset "Praktisk Astronomi" sommeren 2016)

Praktisk Astronomi på Sørlandets Lærerstevne - Høsten 2016

 

Lærerene vil få oppleve:

-Synkronisering av et bærbart teleskop og  hvordan teleskopene finner fram på himmelen

- Smarttelefonen i praktisk astronomi undervisningen.

- Hvordan mobiltelefonen koples til teleskopet

- Tycho Brahe observatoriet

-Hvordan lærerstudentene forbereder en observasjonkveld med det blotte øyet

-Informasjon om astronomi kurs til sommeren (uke 30) på Metocho/Lesbos / Hellas

Vedlegg

-Strukturen  opplegget finner du i dette  vedlegget

 - Bakgrunnstoff finner du i dette vedlegget

- Undervisningopplegget for lærerstudentene finner du i dette vedlegget

 

Stråling fra Verdensrommet - Et undervisningsopplegg for 8. klasse

Elever fra Holte skole besøkte UiA 16 april 2016

Les mer

En kveld under stjernehimmelen på Lesbos

 "Å sitte i amfiet en varm og mørk sommernatt med en god pute i ryggen og bare nyte stjernehimmelen er for meg en stor opplevelse" (Sitat:Tarald)

 

Foto: Jan Arve Olsen UiA

Les mer om opplegget

Merkur ved 2. kontakt klokken 13:25:28

Klokken 13:15: er hele Merkur inne på solskiven

Merkur 30 sekunder etter 1 kontakt

 

Jef hadde kameraet i "Live mode", var usikker på hvor Mekur ville treffe Solen ved 1. kontakt. Plutselig dukket planten opp, som "avtalt" klokken 13:13:13. Det tok meg 30 sekunder før jeg fikk tatt bildet. Det var en fin opplevelese, ble på en måte overrasket hvorstor den var (10 busekunder)

 

Skyggen av Merkur på solskiven klokken 13:47

Merkur klokken 13:47, 33 minutter etter første kontakt. 

Opplev Merkur passasjen mandag 9. mai 2016

 

Bildet viser Solens fotosfære 8. mai 2016, vi ser en stor solflekk (2542) og syd for denne en liten sirkulær flekk (NASA/Soho). 9. mai vil Merkur framstå som en liten mørk sirkulær prikk, omtrent som den lille flekken syd for den store solflekken.

Merkur treffer fotosfæren klokken 13:12 , planeten beveger seg vekk fra Solen klokken 20:40, hele pasasjen varer omtrent 7,5 timer.

I motsetning til Venuspassasjen kan ikke Merkurpassajen observeres med det blotte øyet, vi må ta i bruk Tycho Brahe teleskopene i observatoriet på toppen av realfagbygget. Observatoriet er åpent under hele passasjen.

"Double Double" over Metochi på Lesbos.

Dobbestjernetrekanten over Metochi 4. juli 2016, klokken 22:00

Epsilon (e1e2) Lyra er et multippelt stjernesystem. Stjerneparene har en vinkelavstand på 207". Dobbeltstjernene i hvert par har en vinkelavstand på litt over 2". Magnituden for de fire stjernene komponentene ligger i området fra 6,1 til 5,0. Dette stjernesystemet blir kalt for "Double Double".

Stjernene "Double Double" og Zeta (z1,z2) Lyra danner en likebeina trekant sammen med Vega. Det skal være mulig å se denne trekanten med det blotte øyet 4. juli 2016 klokken 22:00 lokal tid. På dette tidspunktet står stjernene høyt på himmelen mot øst. Magnituden for Zeta Lyra sett med det blotte øyet er 4,08.

Zeta Lyrae er en dobbeltstjerne avstanden mellom de to stjernene (Zeta 1 og Zeta 2) er 44 buesekunder og de har magnitude 4,36 og 5,69.

Vi skal ta i bruk Metochi teleskopene, velge riktig forstørrelse og observere disse to multiple stjernene på en mørk himmel.

 

Les mer: UiA teleskopene og deres egenskaper

 

Aktiviteten på smart telefonen kan "reflekteres" til PC skjerm og projektor

SkySafari-appen viser stjernehimmelen over Metochi 4. juli klokken 23:00. Vi ser datamaskinens skrivebord i “bakgrunnen” og stjernehimmelen i "forgrunnen".  Vi kan fjerne symbolene på skrivebordet dersom det er ønskelig.  Hvordan er det mulig å strømme informasjon fra en mobil telefonen til PC-skjermen og videre til en projektor?  For det første trenger programmet «Reflektor 2» installert på PC og appen «Director» installert på mobiltelefonen. "Reflektor 2" og "Director" lastes ned fra nettet, lisenskoden blir tilsendt når regningen er betalt, den er på omtrent kr 130. Vi må sørge for at både datamaskinen og smart telefonen er koplet til samme internettadresse. Ønsker vi å vise stjernekartet til en stor gruppe, er det smart å overføre data PC-skjermen til en projektor. Da må PC og projektor ha samme tilkoplingskontakter (USB, VGA, HDMI).

Les mer

"Stjerneorientering og planetene"

Et opplegg for Prestheia skole, 4, klasse

Les mer

Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28. september 2015

Bilde 7: Tycho krateret ligger delvis i halvskyggen klokken 03:42:56, 29 sekunder senere treffer helskyggen sentrum av krateret (Bilde 10 i vedlegget). 55 sekunder senere ligger hele krateret i helskyggen (Bilde 9 i vedlegget). Krateret ble synlig i halvskyggen når alle pikslene med lys-verdi større enn 1000 ble «farget» hvitt. Fotometriske målinger av lyset i hel-skyggen visere at piksler med mindre lys-verdi enn 150 ligger i helskyggen.

Tidsskriftet SKY&TELESCOPE (september 2015) vil at amatørastronomene skal notere tiden helskyggen passer de største kratrene på Månen og sende tidspunktene til Roger Sinnott, hans emailadresse er: rsinnott@post.harvard.edu

Jeg tok utfordringen og fant at helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25.

Observasjonene ble utført med Tycho Brahe teleskopet (Meade-16) som teleobjektiv for kameraet Canon EOS 60a. Bildene ble eksponert og overført til datamaskinen ved hjelp av programvaren som fulgte kameraet. Raw-bildene ble kontrastbehandlet i astronomi programmet MaxIm og kopiert inn i Word dokumentet med «klippeverktøyet» i Windows 7 (Snipping Tool). 

Les mer

Treffer jordskyggen Tycho krateret klokken 03:43 - 28. september 2015?

Bilde 3: 7 minutter før jordskyggen treffer Tycho krateret (Histogram grensene:61-3519)

Fullmåne klokken 03:36:04; 28. september 2015. Bildet er en kopi av RAW-bildet IMR_5993490.CR2. Histogram-grensene er lik er: 61-3519. ISO-verdi er 250. Eksponeringstiden er 1/250 sekunder

Bildet viser detaljene i den mørke delen av Bilde 2. Histogrammets nedre grense er satt til 61 fordi lys-verdien i området utenfor Månen. Pikslene i dette området fylles opp med lys fra Kristiansand. Legg merke til at informasjonen i det hvite området er forsvunnet fordi alle piksler med lys-verdi større enn 3519 er satt til hvitt. Informasjonen i det hvite finner du i Bilde 2

Konklusjon: Tycho krateret er i halvskyggen klokken 03:36:04

Les mer

Månen treffer jordskyggen 28. september klokken 03:06:28

 

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som "alle snakker om". Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

En global observasjonsoppgave:

Denne gangen skal vi spesielt bestemme ved observasjon tidspunktet når jordskyggen treffer sentrum av Tycho krateret. Dersom geometrien er normal, skal det skje klokken 03:43. Målinger av denne typen har blitt foretatt siden 1842 (Sky&Telescope)

M16 Ørnetåken

Bildet viser stjerne hopen i Ørnetåken. De to kjente Støvpilarene (fødestedet for stjernene) ligger mllom de nederste stjernene i i bildet, SkySafari kaller dem for elefantsnablene. Skal forsøke å få fram detaljer i tåken ved "summasjons metoden" , en metode som reduserer støyen i bildet og framhever lyset (signalet) som kommer fra tåken.

M31 Andromeda galaksen

Bilde viser sentrum av galaksen og noen av stjernene som er "født" i galaksetåken. Har valgt kort eksponeringstid, bare 22 sekunder. ISO  er 6400. Vi ser et lite utsnitt av galaksen, bare ca 30x30 bueminutter. Galaksen størrelse er 189x62 bueminutter. Planen er å addere 10 bilder, kanskje vi kan oppdage noen av deltaljene i sentrum av M31? Bildet er rettvent og "horisintalt". Benytter kameratets elektroniske vater og appen "Sky Safari Pro 4" ved identifisering av stjernene.

 

M82 galaksen

Ringtåka M57

Ringtåka klokken  03:12:48 (+3), 1. september 2015 (ISO 6400; 35 sekunder)

 

M 13 Ny versjon

M13 31. august 2015 klokken 2:23:06 lokal tid, Eksponeringstid 35 sekunder, ISO 2500

Start den visuelle observasjonen med stor brennvidde på okularet (40mm).  Kulehopen i synsfeltet ved fullmåne ser ut som en diffus lysende flekk som dekker en stor del av synsfeltet, flekken er lysere i sentrum.  Bruker vi et mindre okular (26mm) blir flekken større og den tilsynelatende lysmengden blir redusert.

Den store Herkules hopen ble oppdaget av Edmund Halley i 1714.  Han så hopen med det blotte øye når himmelen var rolig uten Måne.  Charles Messier tok den inn i katalogen i 1764. I 1786 uttalte Wiliham Herchel følgende: «Det må være den vakreste klynge av stjerner, de er mange og komprimert om midten.» Visuelt har den en diameter på 13’, lysstyrken er 5,8 og avstanden ut er omtrent 25000ly (den ligger i nærheten av Sentrum av vår Galakse. I motsetning til de åpne stjernehopene (for eksempel Pleiadene) er stjernene i  kulehopene knyttet sterkere sammen av gravitasjonskreftene.  

M13 er veldig gammel, nesten like gammel som Melkeveien. Denne hopen er spesielt interessant for astronomer som driver å forske på stjerneutvikling. De finner stjerner i alle utviklingstrinn.

Venuspassasjene 2004 og 2012

Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskopet og webkamera

Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.

Aktiviteter 2012 - se film

Aktiviteter på Tycho Brahe Observatoriet 6. juni 2012 (film med kommentarer). Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.